Bokmålsordboka
paradoks
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et paradoks | paradokset | paradoksparadokser | paradoksaparadoksene |
Opphav
fra gresk av para og doxa ‘mening, lære’Betydning og bruk
(tilsynelatende) selvmotsigende påstand, formulering som ved nærmere ettertanke viser seg å inneholde en (viss) sannhet
Eksempel
- ‘evig eies kun det tapte’ er et paradoks