Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

underhånden

adverb

Opphav

etter tysk unter der Hand, egentlig ‘skjult i hånden’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • la en få vite noe underhånden
  2. Eksempel
    • selge og kjøpe underhånden
Artikkelside

trojansk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Troja

Faste uttrykk

  • trojansk hest
    (egentlig om den hule trehesten som grekerne gjemte seg i slik at de kunne bli brakt skjult inn i Troja) farlig person, gruppe eller element som lures inn bakveien; femtekolonne
Artikkelside

tilsløre

verb

Opphav

egentlig ‘skjule med slør’

Betydning og bruk

  1. tåkelegge, holde skjult
    Eksempel
    • tilsløre sannheten
  2. som adjektiv i perfektum partisipp i forbindelsen

Faste uttrykk

  • tilslørte bondepiker
    dessert av brunet brødrasp, eplemos og krem lagt lagvis
Artikkelside

synsk

adjektiv

Betydning og bruk

som har evne til å se noe som er skjult, eller som skal hende i framtiden
Artikkelside

stjålen

adjektiv

Opphav

av stjele

Betydning og bruk

skjult, hemmelig
Eksempel
  • stjålne øyekast
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langstrakt krypdyr uten lemmer av underordenen Serpentes (Ophidia)
    Eksempel
    • være listig som en slange
  2. rørlignende ledning av gummi, plast og lignende til å lede væske eller gass gjennom
    Eksempel
    • brannslange, gass-slange, vannslange
    • rørformet ring av gummi på bilhjul, sykkelhjul og lignende til å ha luft i
  3. buktet linje i ornament eller lignende

Faste uttrykk

  • nære en slange ved sin barm
    hjelpe en som siden lønner det ille
  • slangen i paradiset
    den som skjult skaper uenighet og misstemning
Artikkelside

fordekt

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘dekt, hemmelig’; av foreldet fordekke ‘skjule’

Betydning og bruk

  1. skjult, forkledd
    Eksempel
    • en fordekt politiagent
  2. Eksempel
    • det var noe fordekt ved den fyren
Artikkelside

folkedyp, folkedjup

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: skjult lag i folket som sjelden kommer til uttrykk i offentligheten
Eksempel
  • tanker som rører seg i folkedypet;
  • være populær i folkedypet
Artikkelside

fikserbilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bilde som inneholder en skjult person eller figur
Artikkelside
Side 4 av 5