Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

konstituering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av konstituere

Betydning og bruk

  1. det å ansette midlertidig
    Eksempel
    • konstituering av administrerende direktør
  2. det å organisere i faste former
    Eksempel
    • konstituering av nytt styre

konstituere

verb

Opphav

fra latin ‘fastsette’

Betydning og bruk

  1. tilsette midlertidig
    Eksempel
    • konstituere noen i en stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerende;
    forkortet kst.
    Eksempel
    • konstituert konsernsjef
  3. organisere i faste former
    Eksempel
    • konstituere en stortingsgruppe
    • brukt som adjektiv:
      • holde et konstituerende møte
  4. utgjøre eller danne hovedtrekk i
    Eksempel
    • felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg

konsul

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med konsultere

Betydning og bruk

  1. hver av de to høyeste embetsmennene i den romerske republikken
  2. tjenestemann som tar seg av interessene til et land og dets borgere i utlandet
    Eksempel
    • utsendt konsul;
    • ulønnet konsul

Faste uttrykk

  • honorær konsul
    konsul uten faste plikter og lønn

honorær konsul

Betydning og bruk

konsul uten faste plikter og lønn;

kjelleretasje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjeller (1) med faste oppholdsrom;

jordskorpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øverste, faste skall på jordoverflaten

innervindu

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vindu til å feste innenfor det faste vinduet;

commedia dell'arte

substantiv hankjønn

Uttale

kåmeˊdia delarˊte

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

folkelig skuespill (1) med faste typer

stortingskomité, stortingskomite

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de tolv faste saksforberedende komiteene i Stortinget

infrastruktur

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin infra og structura

Betydning og bruk

nett av faste anlegg som er grunnlaget for en virksomhet, for eksempel veier, havner, flyplasser, kraftverk og lignende
Eksempel
  • et lands infrastruktur