Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

bandolær

substantiv intetkjønn

Uttale

bandolæˊr

Opphav

gjennom tysk og fransk fra katalansk; beslektet med bånd

Betydning og bruk

  1. reim (1) som går over skulderen, ofte med belte (1) rundt livet, til å bære for eksempel våpen, patronveske eller tromme i
  2. bandolær (1) med reimer i kryss