Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

slippe katten ut av sekken

Betydning og bruk

Se: katt
  1. røpe en hemmelighet
  2. komme med en sensasjonell opplysning

etterretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (hemmelig) melding eller opplysning
    Eksempel
    • etterretning om noe
  2. Eksempel
    • drive overvåkning og etterretning
  3. Eksempel
    • hun jobbet for etterretningen under krigen

Faste uttrykk

  • ta til etterretning
    godta som en kjensgjerning, merke seg
    • vi tar dommen til etterretning

jungeltelegraf

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rask, uoffisiell spredning av nyhet, opplysning eller rykte
Eksempel
  • jungeltelegrafen går

hviske

verb

Opphav

norrønt hvískra

Betydning og bruk

snakke uten å bruke stemmebåndene;
Eksempel
  • hviske og tiske;
  • det hviskes om dem;
  • de hvisket sammen for ikke å vekke barnet

Faste uttrykk

  • hviske en noe i øret
    gi et tips, et råd eller en fortrolig opplysning
  • hviske i krokene
    snakke sammen i hemmelighet;
    sladre

hviske en noe i øret

Betydning og bruk

gi et tips, et råd eller en fortrolig opplysning;
Se: hviske

informasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør informere

Betydning og bruk

det å informere;
opplysning, underretning
Eksempel
  • skaffe seg informasjon om noe;
  • gi informasjon om rettigheter

informere

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Betydning og bruk

gi opplysning (om noe);
opplyse, underrette
Eksempel
  • informere om noe;
  • de berørte er informert;
  • bli informert om saken gjennom pressen
  • brukt som adjektiv
    • en informert kilde

Faste uttrykk

  • informert samtykke
    samtykke fra pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpen som blir tilbudt

informasjonstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

virksomhet som går ut på å drive opplysning, skape kontakt og tillit mellom egen bedrift, organisasjon eller lignende og publikum

hjemmelsmann, heimelsmann

substantiv hankjønn

Opphav

av hjemmel

Betydning og bruk

  1. person som selger eller overdrar noe, og som er ansvarlig for at kjøperen eller mottakeren får tingen eller rettigheten med hjemmel (1)
  2. person som en har en opplysning fra;

hjemmel, heimel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimild, av heimr ‘hjem’, jamfør heimill adjektiv ‘som en har rett til å ha’; av hjem (1

Betydning og bruk

  1. (dokument som gir) lovlig atkomst til eller besittelse av noe
    Eksempel
    • ha hjemmel på noe
  2. rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
    Eksempel
    • ha hjemmel for noe;
    • med hjemmel i gjeldende lov
  3. kilde for opplysning;
    bevis for påstand
    Eksempel
    • et gammelt eiendomskart var viktigste hjemmel for saksøkeren