Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

strø 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av strø (3

Betydning og bruk

  1. sagflis, torv og lignende til å strø på gulvet i fjøs og stall
  2. lag av dødt organisk materiale i skogbunnen

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, egentlig ‘sted der noe står’

Betydning og bruk

  1. rom eller bygning for hester
    Eksempel
    • ha tre hester på stallen;
    • fjøs og stall
  2. skur eller hus for vogner, sykler og lignende
    Eksempel
    • lokomotivstall, trikkestall, sykkelstall
  3. samling av traver- eller veddeløpshester som en person eller et selskap eier
    Eksempel
    • ny seier til stall NN
  4. idrettsfolk som hører til samme klubb, trenes av samme trener, underholdningsartister under samme leder eller lignende
    Eksempel
    • laget har mange gode spillere i stallen;
    • stall NNNNs gruppe

sommerfjøs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

fjøs i utmark som brukes om sommeren

skantil, skantile

substantiv intetkjønn

Opphav

av skarn og tile

Betydning og bruk

møkkrenne bak båsrekke i fjøs, skarntile

gjødselkjeller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rom under fjøs til å lagre naturgjødsel i

fellesfjøs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

felles fjøs for dyra til flere husdyreiere

båsfjøs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

fjøs for storfe der dyra står bundet på bås (1);
til forskjell fra bingefjøs

bås

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt báss; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. plass for fastbundet husdyr i et fjøs
    Eksempel
    • ha kyrne på bås
  2. avdelt plass i større rom, for eksempel på restauranter
    Eksempel
    • dere kan få sitte i en egen bås

Faste uttrykk

  • sette i bås
    plassere mennesker i grupper etter meninger, livssyn, væremåte osv., ofte basert på fordommer
  • være i bås med
    være i lag med, særlig over lengre tid

bingefjøs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

fjøs for storfe, sau eller gris der dyra går løse i binger;
til forskjell fra båsfjøs

binge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bingr

Betydning og bruk

  1. inngjerdet plass;
    stor kasse;
    avdelt rom
  2. avdelt rom i fjøs eller liten inngjerding ute der husdyr kan gå fritt
  3. støpt rom, grop til gjødsel
  4. i slang, i bestemt form: senga
    Eksempel
    • noen trenger 12 timer i bingen