Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, egentlig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyte inn pengerbetale inn;
    • skyte inn en bemerkningføye, smette inn;
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. Eksempel
    • skyte fram brystet
    • strekke i været
      • katta skyter rygg
    • stikke (2, 4)
      • et nes skyter ut i vannet;
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • strekke, sende ut
      • hennes øyne skjøt lyn;
      • fjordene skyter sine armer inn i landet
  3. Eksempel
    • skyte fart(begynne å) gjøre god fart;
    • skyte fram som en kule;
    • skyte forbi i stor fart
    • stige (2
      • et håp skjøt opp i meg;
      • rødmen skjøt opp i ansiktet
    • refleksivt:
  4. sende av sted, avfyre skudd
    Eksempel
    • skyt ikke på pianistense pianist;
    • de ble skutt ned og drept;
    • skyte mål i ballspill;
    • skyte (på) blink;
    • skyte med skarpt;
    • skyte skudd på skudd;
    • skyte en pil etter en
    • refleksivt:
  5. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  6. Eksempel
    • skyte bort en fjellknaus
  7. drive fram, sette
    Eksempel
    • skyte knopper, nye skudd
    • sette skudd, spire
      • åkeren har skutt
    • vokse (2
      • skal si han skyter i været

Faste uttrykk

  • helt skutt
    segneferdig av tretthet
  • skutt sats
    i typografi: sats med forstørret linjeavstand
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fra seg
    vise (noe) fra seg
  • skyte fram
    skyve bakover i tid;
    framskyte
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte over målet
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
  • skyte på
    også: utsette for kritikk
  • skyte sammen
    samle sammen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
  • skyte seg
    drepe seg med skytevåpen
  • skyte til
    legge til
  • skyte ut
    utsette; også: vrake

body

substantiv hankjønn

Uttale

bådˊdi

Opphav

fra engelsk , kortform av body stocking

Betydning og bruk

  1. ettersittende trøye og truse i ett, med eller uten armer, for kvinner
    Eksempel
    • ta på seg bodyen
  2. klesplagg med trøye og truse i ett for sped- og småbarn
    Eksempel
    • babyen hadde på seg en body og en sparkebukse

benkepress, benkpress

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

styrkeløftøving der utøverne med strake armer som utgangsstilling senker en skivestang ned mot brystet og deretter presser den fra brystet og opp til strake armer igjen mens de ligger på ryggen

vektløfting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

idrettsgren der en løfter en vekt (1) i form av en stang med skiver, fra gulvet opp til strake armer over hodet;

utrigger

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk outrigger

Betydning og bruk

  1. kapproingsbåt med tollegangene på armer som går ut fra esingene
  2. bom som rigges ut fra skroget eller den faste riggen på fartøy

undertak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tak (2 med armene under motpartens armer i bryting og slåsskamp

trearmet, trearma

adjektiv

Betydning og bruk

som har tre armer
Eksempel
  • en trearmet lysestake

torso

substantiv hankjønn

Uttale

tårso

Opphav

italiensk ‘trestump’; av gresk thyrsos ‘stav’

Betydning og bruk

  1. skulptur uten armer og bein (og ofte uten hode)
  2. ufullendt (kunst)verk

toarmet, toarma

adjektiv

Betydning og bruk

som har to armer
Eksempel
  • en toarmet lysestake;
  • en toarmet vekt

spjette

verb

Opphav

trolig av lavtysk spatten

Betydning og bruk

Eksempel
  • spjette med armer og bein