Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

halvedelstein, halvedelsten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for mineraler som blir brukt til smykker, men som er mindre verdifulle enn edelstein;

turkis 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk (pierre) turquoise ‘tyrkisk (stein)'

Betydning og bruk

blågrønt eller lyseblått gjennomskinnelig mineral, brukt til smykkestein

stein 2, sten

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; dansk sten

Betydning og bruk

  1. edelt (fargerikt) mineral (brukt i smykker);
    Eksempel
    • edle steiner
  2. i steinfrukt: hardt lag med frø (1, 1) inni
  3. hardt frø (1, 1) i bær
    Eksempel
    • rosiner, druer uten steiner
  4. med. lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler

edelstein, edelsten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smykkestein av hardt og glansfullt mineral
Eksempel
  • smykker besatt med edelsteiner;
  • en ring med edelsteiner av diamant, safir og rubin;
  • grave etter gull og edelsteiner

ametyst

substantiv hankjønn

Uttale

ametysˊt

Opphav

fra gresk opprinnelig ‘uten rus’

Betydning og bruk

fiolett bergkrystall brukt som smykkestein, som en før trodde kunne motvirke rus

agatstein, agatsten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smykkestein av agat

agat

substantiv hankjønn

Uttale

agaˊt

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

variant av mineralet kalsedon, brukt som smykkestein