Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

klasse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskap’

Betydning og bruk

  1. gruppe av egenskaper, ting eller begreper med visse felles kjennetegn
    Eksempel
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av organismer med felles kjennetegn; jamfør rekke (1, 2) og orden (4)
    Eksempel
    • mosene deles inn i klassene levermoser og bladmoser;
    • pattedyrene er den høyeststående klassen av virveldyrene
  3. gruppe mennesker som hører sammen ut fra økonomiske forhold, yrke, levevis og status;
    samfunnsgruppe
    Eksempel
    • de herskende klasser
  4. elevgruppe på samme undervisningstrinn
    Eksempel
    • læreren kom inn i klassen;
    • en vanskelig klasse;
    • gå i fjerde klasse
  5. gruppe som noen eller noe plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet og lignende
    Eksempel
    • være ridder av første klasse;
    • reise på første klasse;
    • det var virkelig klasse over det hoppet;
    • en skuespiller av første klasse;
    • sette en i klasse med;
    • stå i en klasse for seg;
    • vinne klassen for 14-åringer;
    • bilen har den mest økonomiske motoren i sin klasse
  6. i grammatikk: gruppe ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

kriterium

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk kriterion

Betydning og bruk

  1. kjennetegn som gir grunnlag for bedømmelse;
    Eksempel
    • avhandlingen oppfyller alle vitenskapelige kriterier;
    • være et kriterium på noe

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer; indikatoˊrer

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lav blodprosent er en god indikator på alvorlig sykdom;
    • en indikator på konjunktursvingninger
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Eksempel
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer

kjenne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kenni ‘kjennetegn’

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    la forstå hvem en er
  • gi til kjenne
    la andre forstå;
    la andre få vite
    • hun gav til kjenne at hun var uenig i avgjørelsen;
    • de var forsiktige med å gi til kjenne sine tanker og meninger

kjennemerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakteristisk trekk som en kan gjenkjenne noe på;
kjennetegn, særmerke

karakter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’

Betydning og bruk

  1. kjennetegn, særpreg
    Eksempel
    • debatten fikk karakter av munnhoggeri;
    • øverst skifter dalføret karakter
  2. psykisk egenskap;
    Eksempel
    • ha en sterk karakter
  3. person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
    Eksempel
    • i romanen opptrer bare helstøpte karakterer;
    • karakterene i filmen føles så ekte
  4. mål på skoleprestasjoner
    Eksempel
    • gi karakterer;
    • få gode karakterer til eksamen

indeks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin index, av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slå opp i indeksen;
    • den katolske kirkes indeks over forbudte bøker;
    • boka skulle hatt en bedre indeks
  2. i statistikk: tall som sammenlignes med basisverdi (ofte 100), brukt til å beskrive en tallmessig utvikling over tid og til å sammenligne ulike fenomener;
  3. i økonomi: indeks (2) over utviklingen i kursverdi i en bestemt periode
    Eksempel
    • indeksen på Oslo Børs stiger
  4. i matematikk: tall eller bokstav som settes til ellers like bokstavsymboler for å skille dem fra hverandre
    Eksempel
    • a1, a2, an;
    • a1, a2, an
  5. kjennetegn;
  6. merke eller viser for avlesning på skalaen på kikkert, sekstant og lignende

gimmick, gimmik

substantiv hankjønn

Uttale

utt gimmik

Opphav

engelsk fra amerikansk slang

Betydning og bruk

i medier og reklame: påfunn, knep for å vekke oppmerksomhet;
slagord eller gjenstand som er knyttet til en film, skuespiller eller forfatter som kjennetegn

tegn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Betydning og bruk

  1. merke, gjenstand, bevegelse eller lignende som tjener som symbolsk uttrykk for noe, oftest i sammensetninger:
    Eksempel
    • adgangstegn, kjennetegn;
    • bokstavtegn, skilletegn, talltegn;
    • gjøre korsets tegn;
    • Dyrekretsens tegnse himmeltegn
  2. Eksempel
    • tegn i tiden;
    • visse tegn tyder på rekordavling;
    • vise tegn til bedring;
    • være et godt, dårlig tegnlove godt, dårlig

særkjenne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakteriserende kjennemerke, kjennetegn