Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

kikkert

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kikke (2

Betydning og bruk

optisk instrument som gir et forstørret bilde av fjerne gjenstander;
Eksempel
  • se på noe i kikkert

Faste uttrykk

  • ha i kikkerten
    ha under oppsyn
Artikkelside

kikkhull, kikhull, kikhøl, kikkhøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hull til å kikke (2 gjennom
Eksempel
  • installere kikkhull i døra
Artikkelside

kikk 1, kik 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta en kikk på noe
Artikkelside

kikking, kiking 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det blir mye kikking på klokka
  2. det å se (i smug) på andre i seksuell aktivitet eller når de kler av seg;
    jamfør voyeurisme
    Eksempel
    • kikking og blotting er ulovlig
Artikkelside

kikker, kiker

substantiv hankjønn

Opphav

av kikke (2

Betydning og bruk

  1. nysgjerrig person som må finne ut hva som foregår
    Eksempel
    • som leser blir jeg en kikker inn i en kjærlighetshistorie
  2. person som oppnår seksuell tilfredsstillelse ved å kikke på andre (i intime situasjoner);
    jamfør voyeurisme
    Eksempel
    • en jente ble utsatt for en kikker
Artikkelside

innkikk, innkik

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å kikke inn
Eksempel
  • boligene er skjermet for støy og innkikk
Artikkelside

se seg om

Betydning og bruk

kikke rundt seg; reise rundt og bese seg;
Se: se
Artikkelside

titte

verb

Opphav

trolig lydord, kanskje barnespråkuttale av kikke

Betydning og bruk

kaste et (raskt) blikk på, kikke, gløtte
Eksempel
  • vil du titte på det jeg har gjort?
  • titte ut av vinduet;
  • titte innom – se innom, avlegge en kort visitt
Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

  1. oppfatte med øyet
    Eksempel
    • kan du se den mannen der borte?
    • ikke se hånden foran seg;
    • han ser ikke uten briller;
    • se godt, dårlig
    • oppdage, få øye på
      • se splinten i sin brors øye – Matt 7,3;
      • se et stjerneskudd;
      • se snurten av en;
      • plutselig så jeg det lå noe i veien
  2. rette blikket mot, stirre, kikke
    Eksempel
    • se opp! – pass på, vær på vakt;
    • se der, nå regner det;
    • se ut gjennom vinduet
    • som interjeksjon:
      • se innom en – besøke;
      • se etter om noen er hjemme – undersøke;
      • se det var noe annet!
    • refleksivt:
    • betrakte
      • se en sak fra begge sider;
      • har du sett på maken?
      • sitte rolig og se på – være passiv tilskuer;
      • se (på) tv;
      • se en film, en utstilling
  3. Eksempel
    • vi kan ikke se å ha mottatt Deres brev;
    • du skal se det går nok bra;
    • det er noe en sjelden ser – er vitne til;
    • vi får se hvordan det går;
    • den som lever, får se
    • tenke etter, fundere
      • ikke se på prisen – ikke bry seg om;
      • la meg se, det er 15 år siden
    • innse, forstå
      • så vidt jeg kan se, skulle det gå bra;
      • han er rik, ser du;
      • der ser du hvordan det går
    • ville (2, 1), ønske (2
      • jeg ser helst at du går
  4. om utseende:
    Eksempel
    • hvordan er det klærne dine ser ut?
    • se frisk og opplagt ut;
    • å se til var han en kraftkar – etter utseendet å dømme

Faste uttrykk

  • ikke se ut
    være fæl, rar å se på
  • se bort fra
    også: ikke regne med
  • se etter
    passe på (noe, noen); lete etter (noe, noen)
  • se gjennom
    lese fort (i en bok, et dokument)
  • se godt ut
    ha et godt utseende; framstå som sunn
  • se ned på
    også: forakte
  • se opp til
    også: beundre
  • se over
    kontrollere (noe)
  • se på
    granske, undersøke
  • se seg for
    gå forsiktig, passe seg
  • se seg i stand til
    anse seg skikket, i stand til
  • se seg om etter
    lete etter (noe)
  • se seg om
    kikke rundt seg; reise rundt og bese seg
  • se tiden an
    vente, tenke nærmere over
  • se til
    passe på (at noe går i orden)
Artikkelside

papir

substantiv intetkjønn

Opphav

sent norrønt pappir, gjennom lavtysk og, latin; fra gresk papyros

Betydning og bruk

  1. stoff av sammenfiltrede valsede tynne fibrer
  2. blad, ark til å skrive på
    Eksempel
    • det er ikke verdt papiret det er skrevet på;
    • avtalene er bare papir – verdiløse;
    • feste sine tanker til papiret
  3. beskrevet ark, manuskript;
    Eksempel
    • kikke en i papirene – undersøke en;
    • sikre papirer;
    • søkerne har svært gode papirer;
    • ha papir på noe;
    • forfatterens etterlatte papirer
  4. om person:

Faste uttrykk

  • avskjed på grått papir
    plutselig oppsigelse
  • et dårlig papir
    person som har dårlig ord på seg
  • gullkantet papir
    svært innbringende verdipapir; spesielt verdifull person
  • på papiret
    uvirkelig, bare i teorien
Artikkelside
Side 2 av 3