Bokmålsordboka
kikking, kiking 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kiking | kikingen | kikinger | kikingene |
| en kikking | kikkingen | kikkinger | kikkingene | |
| hunkjønn | ei/en kiking | kikinga | kikinger | kikingene |
| ei/en kikking | kikkinga | kikkinger | kikkingene | |
Betydning og bruk
- det å kikke (2
Eksempel
- det blir mye kikking på klokka
- det å se (i smug) på andre i seksuell aktivitet eller når de kler av seg;jamfør voyeurisme
Eksempel
- kikking og blotting er ulovlig