Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

morcelle, morselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mor

Betydning og bruk

celle som gir to nye celler ved celledeling

korkcelle, korkselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

død (luftfylt) celle (4) med tette vegger

lymfocytt

substantiv hankjønn

Uttale

lymfosytˊt

Opphav

av latin lymfe ‘klart vann’ og cytos ‘celle’

Betydning og bruk

en type hvit blodcelle som blir dannet i lymfevevet, og som deltar i kroppens immunforsvar;
Eksempel
  • lymfocyttene spiller en viktig rolle i kroppens forsvar mot infeksjoner

kreftcelle, kreftselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

celle i kreftsvulst

kjønnscelle, kjønnsselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

celle som gjennom sammensmelting med en annen kjønnscelle av motsatt kjønn kan gi opphav til et nytt individ;
jamfør eggcelle og sædcelle

kromatofor

substantiv hankjønn

Opphav

gresk nydanning; jamfør krom

Betydning og bruk

i botanikk og zoologi: celle(del) som inneholder pigment

fagocytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phagein ‘ete’ og kytos ‘celle’

Betydning og bruk

celle (4), særlig hvit blodcelle, som har evnen til å ta opp i seg og bryte ned bakterier og ødelagte celler

kjertel

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘liten knute’, beslektet med kart (1

Betydning og bruk

  1. organ i kroppen som har evne til å skille ut visse stoffer
  2. organ eller celle i plante som skiller ut væske

eukaryot 2

adjektiv

Uttale

eukaryoˊt

Opphav

av gresk eu- og karion ‘kjerne’; jamfør eu-

Betydning og bruk

i biologi, om celle: som har tydelig kjerne (1, 2);
til forskjell fra prokaryot (2

eukaryot 1

substantiv hankjønn

Uttale

eukaryoˊt

Betydning og bruk

i biologi: celle med tydelig kjerne;
til forskjell fra prokaryot (1