Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

ildvogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brennende vogn
Eksempel
  • profeten Elia for til himmels i en ildvogn

ildsjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

person som er fylt av brennende iver og begeistring
Eksempel
  • i dette arbeidet var hun en ildsjel

eldhug

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk eld; norrønt eldr

Betydning og bruk

brennende iver;

fakkeltog

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tog (1) av folk som bærer brennende fakler, ofte for å markere en sak eller minnes noen som er gått bort
Eksempel
  • gå i fakkeltog mot atomvåpen

kaustisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra gresk kaustikos ‘brennende’

Betydning og bruk

som etser

Faste uttrykk

hydrogengass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fargeløs gass uten lukt og smak som blir brennende i romtemperatur

unnsette

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entsetzen

Betydning og bruk

Eksempel
  • fire fartøyer unnsatte mannskapet på den brennende skuta

svovelpøl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pøl av flytende, brennende svovel, særlig tenkt som straffested i helvete

glødende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. varm, brennende
    Eksempel
    • glødende lava
  2. Eksempel
    • et glødende hat, sinne;
    • en glødende beundrer
    • som adverb:
      • være glødende opptatt av, interessert i;
      • være glødende forelsket

Faste uttrykk

  • samle glødende kull på noens hode
    (Ordspr 25,22) lønne ondt med godt, og slik vekke samvittighetsnag

flammende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flamme (2

Betydning og bruk

  1. brennende, glødende
    Eksempel
    • et flammende bål
  2. som lyser kraftig opp
    Eksempel
    • flammende rødt
  3. oppildnende
    Eksempel
    • flammende begeistring;
    • et flammende blikk;
    • holde en flammende appell