Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Betydning og bruk

  1. ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
    Eksempel
    • et våpen med en spiss i enden;
    • holde i enden av tauet;
    • sitte ved enden av bordet;
    • korridoren har dør i begge ender
  2. Eksempel
    • gi noen et spark i enden;
    • falle på enden
  3. det at noe slutter;
    Eksempel
    • skogen tok ende;
    • elendighet uten ende;
    • enden på historien;
    • det er ikke ende på problemene

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    full kontroll
    • generalene i landet har bukta og begge endene
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • gjøre ende på
    få slutt på noe;
    tilintetgjøre;
    ta livet av
    • gjøre ende på problemene;
    • gjøre ende på fienden;
    • hun ville gjøre ende på seg
  • løse ender
    forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig;
    uavklarte spørsmål
    • en drapssak med mange løse ender
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • stokken ble satt på ende i jorda
    • i fullt virvar
      • sette huset på ende;
      • hele nasjonen stod på ende
  • til endes
    helt til slutten;
    til ende
    • vare tre dager til endes;
    • føre en sak til endes;
    • to års arbeid er til endes
  • til ende
    helt til slutten;
    til endes
    • feiringen varte tre dager til ende;
    • fortelle sin historie til ende;
    • opprøret er brakt til ende
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende

etterarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avsluttende arbeid etter det egentlige arbeidet for å ferdigstille, utdype, fikse detaljer eller lignende;
arbeid som blir gjort i etterkant av en hendelse, ofte for å reflektere over eller vurdere hendelsen
Eksempel
  • digital filming medfører en del etterarbeid;
  • skriveøkter på skolen gir mye etterarbeid for lærerne

tak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þak

Betydning og bruk

  1. den øverste og avsluttende delen av en bygning til vern mot nedbør
    Eksempel
    • saltak, skråtak;
    • måke snø ned fra taket
  2. den øverste, dekkende delen av et rom, himling
  3. i faste uttrykk som
    Eksempel
    • bo under tak med noen;
    • ha tak over hodet;
    • hoppe i taket av glede;
    • holde på å gå gjennom taket (av raseri);
    • sette kryss i taketse kryss (1;
    • hælene i taketse hæl
  4. i overført betydning: begrensning, øvre grense
    Eksempel
    • sette tak på bevilgningene for neste år;
    • det er lavt, høyt under taket hos demde er preget av sneversyn og lav horisont, av vidsyn og toleranse

Faste uttrykk

  • stange hodet i taket
    ikke komme videre

stormangrep

substantiv intetkjønn

Opphav

av storm

Betydning og bruk

voldsomt, avsluttende angrep

sluttstrek

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avsluttende strek

Faste uttrykk

  • sette sluttstrek
    avslutte arbeid eller virksomhet

sluttspill, sluttspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avsluttende spill, for eksempel i kortspill eller idrettsturnering
Eksempel
  • sluttspillet i VM i fotball

semikolon

substantiv intetkjønn

Opphav

egentlig ‘tegn med mindre avsluttende betydning enn kolon, halvkolon’

Betydning og bruk

skilletegn (;) som betegner kortere stans enn punktum, men lengre stans enn komma

finale

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. i musikk: sluttsats av sonateverk;
    sluttscene i en operaakt;
    til forskjell fra ouverture (1)
  2. avsluttende kamp i et mesterskap;
    Eksempel
    • komme til finalen

Faste uttrykk

  • punktum finale
    brukt for å markere at noe er ugjenkallelig slutt

etterbehandle

verb

Betydning og bruk

behandle etter den egentlige, mer omfattende behandlingen;
gi avsluttende behandling;
gjøre ferdig
Eksempel
  • etterbehandle en pasient;
  • beskjære og etterbehandle bildene;
  • etterbehandle gulvet med bonevoks

eksamen

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘gransking’

Betydning og bruk

avsluttende prøve ved skole eller kurs eller i enkeltfag som del av studier
Eksempel
  • bestå en eksamen;
  • være oppe til eksamen;
  • trekke seg fra eksamen;
  • skriftlig eksamen;
  • lese til eksamen;
  • stryke på eksamen