Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

fange 3

verb

Opphav

sent norrønt fanga, fra lavtysk; beslektet med fang og (2

Betydning og bruk

  1. ta med fangstredskap;
    gripe, overmanne
    Eksempel
    • fange mus;
    • vekteren prøvde å fange tyven
  2. i overført betydning: få tak i, gripe
    Eksempel
    • fange interessen;
    • fange opp en stemning;
    • fange noens blikk

fange 1

substantiv hankjønn

Opphav

sent norrønt fangi, fra lavtysk; beslektet med fange (3

Betydning og bruk

  1. soldat som er tatt av fienden
    Eksempel
    • bli tatt til fange
  2. fengslet person;
  3. i overført betydning: person, gruppering eller lignende som ikke kan frigjøre seg fra visse ideer eller meninger
    Eksempel
    • være en fange av sine fordommer

fange 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av fang

Betydning og bruk

så mye som en kan ta i armene
Eksempel
  • et fange høy

glip

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lang, smal åpning;
    spalte, sprekk, splitt;
  2. håv eller ruse brukt til å fange småfisk

glefse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av glefse (2

Betydning og bruk

saks (1, 2) til å fange dyr i

fuglefangst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å jakte på eller fange fugler
Eksempel
  • drive med ulovlig fuglefangst

revesaks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

saks (1, 2) til å fange rev i;

reveglefse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

redskap til å fange rev i;

merd

substantiv hankjønn

Uttale

mær

Opphav

norrønt merðr

Betydning og bruk

  1. en slags teine til fiskefangst
  2. garnpose eller håv som henger ned fra en flytende ramme og blir brukt til å fange fisk med eller til å ha fisk gående i
  3. innhegning for oppdrettsfisk

oterfelle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

felle (1, 1) til å fange oter (1) i