Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13657 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ell(ig)a(r)

Betydning og bruk

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • verken – ellerse verken (2;
    • enten – ellerse enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Eksempel
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking

elle

verb

Betydning og bruk

utpeke deltaker til lek ved hjelp av en ramse som begynner med ‘elle melle’
Eksempel
  • det er hennes tur til å elle

rettsforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rettslig ordnet forhold mellom to eller flere parter
  2. rettslig forhold eller tilstand
    Eksempel
    • rettsforholdene i landet

rettsanmodning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

begjæring fra en domstol til en annen (i inn- eller utland) om å få hjelp i forbindelse med en rettergang, for eksempel med oppfordring om vitneavhør, fengsling eller lignende

rettsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

middel, for eksempel anke eller søknad om gjenopptakelse, som kan benyttes for å få en rettsavgjørelse prøvd på nytt

rettighetstap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

straff i tillegg til eller istedenfor fengsel, hefte eller bøter, for eksempel tap av stilling

rettsgrunnlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rettslig grunnlag for krav, handling eller lignende;

reveskinnspels

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kåpe eller frakk av revepels;
jamfør pels (2)

ri inn

Betydning og bruk

temme eller dressere hest til ridedyr;
Se: ri

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av