Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 238 oppslagsord

rekke 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Eksempel
    • kaste noe over rekka
  2. langt, tilskåret trestykke, brukt som byggemateriale;
    jamfør lekt
  3. hylle eller stativ til å henge eller sette noe på;
Artikkelside

glime 2

verb

Betydning og bruk

kaste blendende glans;
Artikkelside

redningsline

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

line (1) til å kaste ut for å redde noen som har falt i vannet
Artikkelside

brisk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • strø gulvet med brisk;
  • kaste litt brisk i peisen
Artikkelside

oppkast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt uppkast

Betydning og bruk

  1. det å kaste opp
    Eksempel
    • være plaget av kvalme og oppkast
  2. mageinnhold som er kastet opp;
Artikkelside

projisere

verb

Opphav

av latin pro- og jacere ‘kaste’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: avbilde en geometrisk figur på et plan eller en linje;
  2. vise lysbilder på en skjerm eller lignende
  3. framstille (en del av) jordoverflata på et plan eller et kart
  4. i psykologi: overføre egne følelsser, tanker eller motiver på andre mennesker
Artikkelside

kikke 2, kike 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

kaste et blikk på;
Eksempel
  • kikke gjennom et hull;
  • kikke i butikkvinduer;
  • kikke lenge på noe

Faste uttrykk

  • kikke dypt i glasset
    drikke for mye alkohol
  • kikke fram
    komme til syne
    • sola kikker fram
  • kikke innom
    besøke som snarest
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer
Artikkelside

overfalle

verb

Betydning og bruk

angripe plutselig;
kaste seg over
Eksempel
  • tyven overfalt kassereren;
  • bli overfalt av forrykende uvær
Artikkelside

loss

adjektiv

Opphav

av lavtysk eller nederlandsk los ‘løs’

Faste uttrykk

  • kaste loss
    løse fortøyningen til en båt
Artikkelside

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside
Side 1 av 24