Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
200 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

vern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vernd, vǫrn; beslektet med verge (3

Betydning og bruk

  1. det å verne;
    Eksempel
    • varmt tøy til vern mot kulden;
    • bruke fordommer til vern mot nye tanker
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: forening eller institusjon med formål å verne
Artikkelside

verne

verb

Opphav

norrønt verna; jamfør vern

Betydning og bruk

Eksempel
  • verne fedrelandet;
  • hun verner om helsa si;
  • de vernet seg mot tap
  • brukt som adjektiv:
    • holde en vernende hånd over noe
Artikkelside

immateriell

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør in- og materiell (2

Betydning og bruk

som ikke er materiell (2;
Eksempel
  • legge vekt på immaterielle verdier;
  • vern av immateriell kulturarv;
  • regler for å beskytte immaterielle rettigheter
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

ly 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlý ‘varme’; beslektet med le (1 og lunken

Betydning og bruk

vern (mot vind og vær);
Eksempel
  • søke ly for uværet;
  • sitte i ly;
  • de kom seg unna i ly av mørket;
  • industrien har utviklet seg i ly av høye tollsatser
Artikkelside

stillongs

substantiv hankjønn

Opphav

registrert varemerke Stillongs

Betydning og bruk

tykk strømpebukse uten fot, brukt under andre klær som vern mot kulde;
jamfør longs (1)
Eksempel
  • jeg bruker alltid stillongs når jeg går på ski
Artikkelside

vernløs, vernlaus

adjektiv

Betydning og bruk

som er uten vern;
Eksempel
  • kjenne seg liten og vernløs
Artikkelside

sprøytevæske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kjemisk væske som sprøytes på planter til vern mot skadedyr;
Artikkelside

brystning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bryst

Betydning og bruk

  1. lavt vern (for eksempel mur, rekkverk) om en balkong, terrasse, trapp eller lignende
  2. del av veggen fra gulvet til underkanten av vinduet
Artikkelside

seil 2, segl 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt segl

Betydning og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekantet eller firkantet, som er festet i en mast (1) eller lignende på en båt, et skip eller annet fartøy, og som fanger vinden og driver fartøyet framover
    Eksempel
    • heise seil;
    • skuta hadde alle seilene oppe;
    • store, hvite seil
  2. utspent duk eller presenning som brukes for å fange opp noe eller til vern mot noe
    Eksempel
    • sitte under seilet

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve seil
    • ta ned seilene eller minske størrelsen på seilene på et fartøy
      • vi må berge seilene i slikt vær;
      • mannskapet revet seilene og kastet ut drivanker;
      • de strøk seilene for å få kontroll over skipet
    • sette ned tempoet, bremse
  • for fulle seil
    • med alle seilene heist og dermed i høy fart
      • barken satte kursen hjemover for fulle seil
    • med stor kraft, fart og energi
      • økonomien går for fulle seil
  • sette alle seil til
    • ha alle seilene heist og seile i stor fart
    • sette alle krefter inn;
      sette alle kluter til
      • vi må sette alle seil til for å redde lokalbutikken
  • sette seil
    • heise seilene på et fartøy slik at det kan seile
    • sette i gang, starte
  • ta rev i seilene
    • trekke felt i et seil ned mot bommen for å få mindre seilflate
    • gå mer forsiktig fram;
      moderere seg
  • under seil
    på reise;
    underveis
    • galeasen var under seil mot fremmede strender
  • vind i seilene
    medgang;
    suksess
    • laget har virkelig vind i seilene denne sesongen
Artikkelside

Nynorskordboka 111 oppslagsord

vern

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vernd, vǫrn; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

  1. det å verne;
    noko som tryggjer eller gjev ly mot eitkvart
    Døme
    • eit vern mot ytre fiendar;
    • skogen gjev vern mot fjellvinden;
    • bruke fordommane til vern mot nye tankar
  2. brukt som etterledd i samansetningar: samskipnad eller lag (6) som vernar
Artikkelside

verne

verna

verb

Opphav

norrønt verna; jamfør vern

Tyding og bruk

Døme
  • verne fedrelandet;
  • eg vernar om familien;
  • dei verna seg mot tap
  • brukt som adjektiv:
    • halde si vernande hand over noko
Artikkelside

stillongs

substantiv hankjønn

Opphav

registrert varemerke Stillongs

Tyding og bruk

tjukk strømpebukse utan fot, brukt under andre klede som vern mot kulde;
jamfør longs (1)
Døme
  • om vinteren har dei både ulltrøye og stillongs
Artikkelside

tuntre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort, gammalt (lauv)tre som står attmed husa i tunet (og som etter folketrua er eit vern for garden)
Artikkelside

tjørekross, tjærekross

substantiv hankjønn

tjørekors, tjærekors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: krossforma merke på hus, reiskap, husdyr og liknande som etter folketrua verna mot vonde makter
Døme
  • måle ein tjørekross til vern mot vonde makter
Artikkelside

sprøytevæske

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjemisk væske som blir sprøytt på planter til vern mot skadedyr;
Artikkelside

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, frå lågtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Tyding og bruk

  1. som ligg langt unna
    Døme
    • fjerne himmelstrok;
    • fjerne slektningar;
    • dette verkar fjernt for meg;
    • det har eg ikkje den fjernaste idé om
    • brukt som substantiv
      • frå fjern og nær;
      • sjå noko i det fjerne
  2. langt unna i tid
    Døme
    • i ei fjern fortid
  3. Døme
    • du verkar så fjern;
    • vere fjern i blikket
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd
Artikkelside

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sloier

Tyding og bruk

  1. meir eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekkje heile eller delar av hovudet med;
    brukt som pynt, symbol eller vern
    Døme
    • hatt med slør;
    • brura hadde langt, kvitt slør;
    • ansiktsdekkjande slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis eller røyk;
    lett skodde
    Døme
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
  3. i overført tyding: noko som hindrar klarleik
    Døme
    • eit slør av teiing;
    • det ligg eit slør over saka

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe løyndom;
    avsløre noko
  • ta sløret
    bli nonne
Artikkelside

sosialdemokrati

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samfunnssystem tufta på blandingsøkonomi, demokrati og omfattande velferdsordningar, som særleg legg vekt på likeverd, tilnærma lik fordeling av gode og byrder og vern om svake
    Døme
    • sosialdemokratia i Norden
  2. land med sosialdemokratisk regjering
Artikkelside