Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
240 treff

Bokmålsordboka 154 oppslagsord

uttalelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uttrykt mening
Eksempel
  • hun ble bedt om en uttalelse i saken
Artikkelside

faen heller

Betydning og bruk

brukt for å forsterke svar eller uttalelse;
Eksempel
  • nei, faen heller!
  • faen heller, jeg gidder ikke dette!
Artikkelside

telefonstorm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stort antall telefonoppringinger i løpet av kort tid, ofte utløst av en bestemt handling, uttalelse eller lignende
Eksempel
  • det var en telefonstorm mot avisen etter atintervjuet kom på trykk
Artikkelside

kannestøperi, kannestøyperi

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ukyndig og selvsikker uttalelse om politikk og lignende;
Artikkelside

stadfestelse

substantiv hankjønn

stadfesting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bekreftende uttalelse eller erklæring;
Eksempel
  • få en stadfestelse på vedtaket
Artikkelside

vedkjenne seg

Betydning og bruk

  1. innrømme;
    være ved;
    Eksempel
    • vedkjenne seg at en er skuffet
  2. kjennes ved som sin;
    bekjenne sin tilknytning til
    Eksempel
    • ikke ville vedkjenne seg en uttalelse
Artikkelside

faen 2

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke overraskelse, sinne eller annen reaksjon;
Eksempel
  • faen, nå får det være nok!

Faste uttrykk

  • faen heller
    brukt for å forsterke svar eller uttalelse
    • nei, faen heller!
    • faen heller, jeg gidder ikke dette!
  • faen òg
    så utgjort;
    søren òg
  • fy faen
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy faen, så bra!
Artikkelside

vedkjenne

verb

Opphav

av ved (2 og kjenne (2

Betydning og bruk

stå ved ansvaret sitt for noe;
innrømme
Eksempel
  • skolen vedkjenner at enkelte elever mobbes;
  • de vedkjente at det var en vanskelig situasjon

Faste uttrykk

  • vedkjenne seg
    • innrømme;
      være ved;
      vedgå (1)
      • vedkjenne seg at en er skuffet
    • kjennes ved som sin;
      bekjenne sin tilknytning til
      • ikke ville vedkjenne seg en uttalelse
Artikkelside

taktisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som inngår som en del av en militær strategi;
    som gjelder taktikk (1)
    Eksempel
    • taktisk tilbaketrekking;
    • en taktisk enhet
  2. som er preget av (heldig eller klok) taktikk (2)
    Eksempel
    • en taktisk uttalelse;
    • å kritisere dem åpenlyst nå vil ikke være særlig taktisk
  3. om etterforskning: som har med innsamling og analyse av opplysninger å gjøre
    Eksempel
    • sette i gang med både taktisk og teknisk etterforskning

Faste uttrykk

  • taktiske atomvåpen
    atomvåpen med begrenset rekkevidde og relativt liten sprengkraft som er ment å hindre spesielle troppebevegelser eller operasjoner;
    til forskjell fra strategiske atomvåpen
  • taktiske kjernevåpen
    kjernevåpen med begrenset rekkevidde og relativt liten sprengkraft som er ment å hindre eller begrense spesielle troppebevegelser eller operasjoner;
    til forskjell fra strategiske kjernevåpen
Artikkelside

ord

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orð; beslektet med latin verbum

Betydning og bruk

  1. enhet av språklyder eller bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
    Eksempel
    • setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem ord;
    • ‘framskritt’ er et sammensatt ord;
    • det engelske ordet ‘boy’;
    • hun lette etter det rette ordet;
    • en mann av få ord
  2. Eksempel
    • sette ord til en melodi
  3. Eksempel
    • det er et gammelt ord som sier at magen blir mett før øynene
  4. Eksempel
    • det var et sant ord;
    • det skrevne ordet;
    • Guds ord;
    • et ord i rett tid;
    • jeg gjør hans ord til mine
  5. tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
    Eksempel
    • be om ordet;
    • ha ordet;
    • ta ordet
  6. Eksempel
    • ha godt ord på seg;
    • han har ord på seg for å være bråsint
  7. Eksempel
    • gi sitt ord på noe;
    • det har du mitt ord på;
    • tro han på hans ord;
    • det har du mitt ord for;
    • gå fra sitt ord;
    • stå ved sitt ord

Faste uttrykk

  • bevingede ord
    (etter tysk boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
  • det siste ordet
    ytringen som blir avgjørende i en sak;
    konklusjonen
    • dommeren har det siste ordet;
    • hun lot motparten få det siste ordet;
    • det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
  • for et godt ord
    uten større grunn;
    lett
    • han lyver for et godt ord
  • før en vet ordet av det
    før en får tenkt seg om
    • vi visste ikke ordet av det før ulykken skjedde
  • føre ordet
    være den som taler og bestemmer
  • gå troll i ord
    bli til virkelighet
    • han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • ha sine ord i behold
    ha dekning for det en har sagt
  • ikke få ord for seg
    ikke få uttrykt det en vil
  • komme til orde
    få anledning til å si noe
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • hun gjentok ord for ord det han sa
  • ordet er fritt
    hvem som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord;
    irettesettelse
    • russen fikk et pauli ord fra politiet;
    • han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • som ordet går
    etter det folk sier
  • ta på ordet
    ta bokstavelig det noen sier;
    benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe
  • veie sine ord på gullvekt
    være svært varsom med hva en sier
Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

uttale 2

uttala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør tale (2

Tyding og bruk

lage språklydar;
Døme
  • uttale ordet korrekt

Faste uttrykk

  • uttale seg
    seie meininga si
    • uttale seg om aktuelle spørsmål
Artikkelside

uttale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å uttale (2;
    måte å uttale på;
    Døme
    • tydeleg uttale;
    • ha rett uttale;
    • uttalen av stadnamn
  2. det å uttale seg;
    Døme
    • kome med ein uttale om saka
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

tekstuttale

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

uttale når ein syng eller framfører tekst høgt
Døme
  • skodespelaren har tydeleg tekstuttale
Artikkelside

tekste

teksta

verb

Tyding og bruk

  1. setje tekst til film, fjernsynsprogram eller liknande
    Døme
    • fjernsynsprogrammet er teksta for høyrselshemma
  2. sende melding til nokon med SMS (1);
    Døme
    • eg har berre teksta med seljaren
  3. i teater og musikk: uttale tekst tydeleg
Artikkelside

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. uttrykkje med ord eller tale;
    Døme
    • ho seier at det regnar;
    • vil du seie noko?
    • han sa god natt;
    • ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
  2. fortelje;
    Døme
    • folk seier han drikk;
    • ikkje sei det til nokon;
    • dei seier at det spøkjer her;
    • kan du seie at eg kjem for seint i dag?
  3. bety
    Døme
    • kva vil kunstnaren seie med dette verket?
    • dette sa meg ingenting
  4. gje ei personleg fråsegn;
    hevde, meine
    Døme
    • kva seier du til dette?
    • eg kan ikkje seie eg liker det;
    • kva vil folk seie?
  5. avtale (2, 1), fastsetje
    Døme
    • så seier vi 1500 kr for arbeidet;
    • lat oss seie det slik
  6. gje lyd;
    sende ut lyd
    Døme
    • bang, sa geværet;
    • grisen seier nøff
  7. spå;
    varsle
    Døme
    • det gjekk som han sa;
    • var det ikkje det eg sa!
    • det er ikkje godt å seie kva ho meiner

Faste uttrykk

  • det vil seie
    med andre ord;
    det inneber;
    forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd?
  • du kan så seie
    det har du rett i
  • for å seie det med
    for å sitere
    • for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
    • alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen;
    • det er ho som har noko å seie i denne bygda
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • seie av
    fortelje, melde;
    varsle noko
    • du får seie av når du vil gå
  • seie fram
    presentere eit dikt, ein bøn eller liknande utanåt;
    deklamere (1)
    • seie fram eit dikt
  • seie frå
    gje beskjed om;
    fortelje til nokon
    • har du sagt frå om møtet i morgon?
    • eg seier frå når eg går
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
    • eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
  • seie føre
    rettleie, lære;
    instruere
    • ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
  • seie ja
    vere samd, godkjenne
  • seie opp
    • avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
      • verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
    • gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
      • eg har sagt opp jobben min
    • avslutte eller avbestille eit abonnement, ein kontrakt eller liknande
      • ho sa opp avisa
  • seie på
    innvende mot;
    kritisere, utsetje på
    • kvaliteten var det ingenting å seie på;
    • ho hadde lite å seie på innsatsen;
    • denne oppgåva var det mykje å seie på!
  • seie til
    gje beskjed om;
    fortelje, melde;
    seie frå
    • du må seie til kor du går
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
    • som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten;
    • eg har, som sagt, nett flytta
  • som sagt, så gjort
    slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
  • stutt/kort sagt
    i samandrag;
    med få ord
    • stutt sagt er det ein dårleg idé;
    • vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
  • så å seie
    nesten;
    bortimot
    • snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside

ytre 3

ytra

verb

Opphav

av lågtysk uteren; samanheng med ut og ytre (2

Tyding og bruk

nemne, seie, uttale
Døme
  • han ytra litt om det;
  • ytre tvil om noko;
  • kvifor har du ikkje ytra frampå før?

Faste uttrykk

  • ytre seg
    • uttale seg
    • vise seg;
      gje seg utslag
      • misunninga hans ytra seg på ymse vis
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som norrønt vakr, i tyding 4 etter fransk, eller tysk; sjå vak (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ung og vakker;
    • eit vakkert landskap;
    • vakre dikt;
    • vakkert vêr – klarvêr med solskin
  2. Døme
    • ei vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • seie nokre vakre ord;
    • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noko;
      • fare vakkert – fare varsamt
  3. stor, verd å nemne
    Døme
    • ei vakker samling av tjuvegods
  4. i uttrykk
    Døme
    • ein vakker dag – eingong, før el. sidan
  5. i uttrykk
    Døme
    • godt el. vel og vakkert – velberga, i orden
Artikkelside

urein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er rein (3, 1);
    Døme
    • ureine hender;
    • ureine koppar;
    • eg liker ikkje å symje i ureint vatn
  2. ujamn, uklar, grumsete;
    oppblanda;
    iblanda feil
    Døme
    • ureine fargar;
    • urein sikt;
    • ureint vêr;
    • urein uttale;
    • ein urein tone
    • brukt som adverb:
      • syngje ureint
  3. ikkje rett;
    ureglementert, ulovleg;
    sjofel
    Døme
    • bruke ureine metodar
  4. usømeleg, syndig
    Døme
    • ha ureine tankar;
    • leve eit ureint liv
  5. i religion: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
    Døme
    • urein mat;
    • ureine dyr;
    • ureine ånder;
    • dei kastelause vart rekna for å vere ureine

Faste uttrykk

  • ureint farvatn
    • sjøveg (1) med mange skjer
    • uoversiktleg og vanskeleg stode
      • økonomien var på veg inn i ureint farvatn
  • ureint trav
    • brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
      • bli diskvalifisert for ureint trav
    • ureieleg verksemd;
      ureglementert eller skite spel
      • ha mistanke om ureint trav i saka
Artikkelside

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått;
    • fela tagde;
    • tei still!
  2. ikkje tale eller uttale seg (om)
    Døme
    • teie om uretten
  3. halde tett;
    halde på ein løyndom
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • den som teier, samtykkjer
    teiing blir tolka som semje
  • teie i hel
    usynleggjere ved å ikkje nemne
  • teie seg
    halde munn;
    bli still
    • tei dykk no!
Artikkelside