Nynorskordboka
uttale 2
uttala
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uttalaå uttale | uttalaruttaler | uttalte | har uttalt | uttal! |
| uttalar | uttala | har uttala | uttal!uttala!uttale! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| uttalt + substantiv | uttalt + substantiv | den/det uttalte + substantiv | uttalte + substantiv | uttalande |
| uttala + substantiv | uttala + substantiv | den/det uttala + substantiv | uttala + substantiv | |
Tyding og bruk
- seie språklyd(ar), artikulere
Døme
- uttale lyden, ordet, språket korrekt;
- «genre» blir uttalt «sjanger»
- refleksivt: seie meininga si
Døme
- uttale seg om aktuelle spørsmål