Nynorskordboka
trema
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit trema | tremaet | trema | tremaa |
Opphav
frå gresk ‘hol’Tyding og bruk
diakritisk teikn i form av to prikkar over den siste av to vokalar som står saman, til å merkje ut at dei ikkje skal uttalast som diftong, til dømes i Aïda og Citroën