Bokmålsordboka
bekreftelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bekreftelse | bekreftelsen | bekreftelser | bekreftelsene |
Uttale
bekrefˊtelseOpphav
av bekrefteBetydning og bruk
- noe som styrker eller viser riktigheten av noe
Eksempel
- en overbevisende bekreftelse av Einsteins teori
- bekreftende erklæring;stadfestelse
Eksempel
- motta en bekreftelse av påmeldingen til kurset
- aksept og anerkjennelse
Eksempel
- behovet for å få bekreftelse på egen verdi