Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

utflukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. kortere tur, ekskursjon
    Eksempel
    • en fire timers utflukt med buss
  2. oftest flertall: påskudd, unnskyldning
    Eksempel
    • komme med dumme utflukter

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd, utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen, til fjells, utenlands;
    • gå på tur;
    • tur-retur eller tur og returfram og tilbake;
    • bytur, fottur, skitur, utenlandstur
  3. Eksempel
    • komme i tur med noe;
    • komme ut av tur med noe
  4. Eksempel
    • hun fikk en tur med drikking igjen
  5. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden

streiftog

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rask, streifende ferd, utflukt, plyndring
    Eksempel
    • gjøre streiftog bak fiendens stillinger
  2. i overført betydning: oversikt med hovedpunkter
    Eksempel
    • et streiftog i norsk historie

busstur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. reise eller utflukt med buss
    Eksempel
    • en guidet busstur gjennom Spania
  2. strekning en tilbakelegger i buss
    Eksempel
    • en busstur på ti minutter

ekskursjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin excurrere ‘springe ut’; jamfør ekskurs

Betydning og bruk

utflukt med studium eller undervisning som formål
Eksempel
  • dra på ekskursjon;
  • ekskursjon til en boplass fra bronsealderen

piknik

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk picnic; fra fransk

Betydning og bruk

utflukt med måltid i det fri

utfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ferdsel, trafikk ut fra noe, særlig ferie- og helgetrafikk fra by eller tettsted
    Eksempel
    • det var stor utfart på fredag
  2. Eksempel
    • være med på en utfart

evasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fornøyelsestur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utflukt eller reise som en gjør for fornøyelsens skyld;
til forskjell fra forretningsreise og helsereise
Eksempel
  • dette er ingen fornøyelsestur!

fotosafari

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utflukt der deltakerne fotograferer dyrelivet;
jamfør safari

Nynorskordboka 10 oppslagsord

utflukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; av ut og fly (10

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei klasse på utflukt til sjøen
  2. påskot (for å sleppe unna), orsaking, førebering
    Døme
    • kome med allslags dumme utflukter

utslått 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høy frå utslåttane
  2. slått (1, 1) som blir driven i utslætte
    Døme
    • drive utslått
  3. utspel i kort

streiftog

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tog

Tyding og bruk

  1. snøgg, streifande ferd, utflukt;
    • gjere eit streiftog bak fiendestillingane
  2. oversyn med hovudpunkt
    • eit streiftog gjennom grammatikken

ekskursjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin excurrere ‘springe ut’; jamfør ekskurs

Tyding og bruk

utflukt med studium eller undervisning som føremål
Døme
  • vere med på ein geologisk ekskursjon

busstur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. reise eller utflukt med buss
    Døme
    • arrangere ein busstur til Berlin
  2. strekning ein legg bak seg i buss
    Døme
    • ein kort busstur på nokre kilometer

utfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. ferdsle ut
    Døme
    • det var stor utfart frå byen før helga
  2. Døme
    • vere med på ein utfart

fotosafari

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utflukt der deltakarane fotograferer dyrelivet;
jamfør safari

fornøyelsestur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utflukt som ein gjer for fornøyelsens skuld;
til skilnad frå forretningsreise og helsereise
Døme
  • dra på fornøyelsestur med vener

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tour; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur;
    • innslaga, problema kjem i tur og ordeni rekkjefølgje, etter kvarandre;
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  2. Døme
    • bytur;
    • fisketur;
    • påsketur;
    • køyre, gå, sykle (seg) ein tur;
    • ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur;
    • vere på turhalde på og reise; skulle til å fare, stå på farten;
    • tur og retur el.tur-returfram og tilbake
  3. Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. Døme
    • ein tur med uvêr, sjukdom
  5. Døme
    • kome i tur, ut av tur med noko;
    • få alt på (god) tur (att);
    • dette er fast tur
  6. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar
    • brukt i namn på dans
      • fir(e)tur;
      • sekstur

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg

piknik

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk picnic; frå fransk

Tyding og bruk

utflukt med måltid i det fri