Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
57 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
ussel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
usæl
Betydning og bruk
sjofel
,
smålig
,
tarvelig
Eksempel
handle
usselt
elendig
,
fattigslig
Eksempel
usle kår
;
slite for en
ussel
lønn
helsesvak,
skral
Eksempel
kjenne seg
ussel
Artikkelside
skitt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ussel
,
elendig
Eksempel
en
skitt
fyr
;
det gikk
skitt
med dem
;
det var
skitt
–
det var synd
Faste uttrykk
skitt fiske
brukt for å ønske noen lykke til (fordi en fra gammelt av trodde at ønske om godt fiske ville ødelegge fiskelykken)
Artikkelside
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skitr
Betydning og bruk
ekskrement
,
lort
smuss
,
søle
(
1
I)
Eksempel
leve i
skitt
og elendighet
skrap
,
rask
(
1
I)
Eksempel
denne bilen er noe
skitt
ussel, ynkelig person
du er en
skitt
i
forbindelser
som
Faste uttrykk
kaste skitt på
omtale på en ufin måte
la skitten gro
forsømme rengjøringen
;
vaske sjelden eller aldri
skitt au
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
skitt la gå
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
det får bli slik
skitt la gå, vi tar et glass til
Artikkelside
vesal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vesall
,
samme opprinnelse som
sæl
Betydning og bruk
sped, liten, svak
;
skrøpelig
Eksempel
veik og
vesal
;
være
vesal
i fingrene
dårlig, ussel, elendig
Eksempel
et
vesalt
verk
Artikkelside
styggeting
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lei, fæl eller ussel gjenstand, person eller hending
Artikkelside
ynkelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
klagende, jamrende
Eksempel
han svarte med en ynkelig stemme
stakkarslig, ussel, elendig
Eksempel
en
ynkelig
stakkar
;
gjøre en
ynkelig
figur
brukt som adverb:
han var så
ynkelig
liten
Artikkelside
tarvelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þarfligr
‘nødvendig’
;
av
tarv
Betydning og bruk
billig, simpel, fattigslig
Eksempel
en
tarvelig
kjole
;
dette er tarvelige greier
brukt
som adverb
:
leve
tarvelig
sjofel, ussel
Eksempel
tarvelig oppførsel
;
et
tarvelig
menneske
brukt som adverb:
det var tarvelig gjort
Artikkelside
fattig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fátǿkr
, opprinnelig ‘som har lite av’
Betydning og bruk
som har lite til livsopphold
;
som har eller er preget av trang økonomi
;
arm
(
2
II
, 2)
,
nødlidende
Eksempel
fattige
land
;
fattige mennesker som tigger på gata
brukt
som substantiv
:
de fattiges kår
dårlig
(2)
,
mangelfull
,
ussel
(2)
Eksempel
en
fattig
trøst
;
jeg skal hjelpe deg etter
fattig
evne
;
han manglet to
fattige
poeng på å vinne
med lite innhold
;
skrinn
,
karrig
(1)
Eksempel
fattig
jord
som etterledd i ord som
blodfattig
ordfattig
preget av savn
;
ensom
(1)
;
gledeløs
Eksempel
et
fattig
liv
;
kjenne seg
fattig
Artikkelside
slangeyngel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
unge av slange
i overført betydning
: ussel person
Eksempel
fordømte slangeyngel som ødelegger alt
Artikkelside
kujoneri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kujon
og
-eri
Betydning og bruk
feig eller ussel opptreden
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
ussel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
usæl
Tyding og bruk
simpel
,
sjofel
,
tarveleg
,
småleg
,
utrugen
Døme
det var usselt gjort
fattigsleg
,
arm
(
2
II)
,
ring
(
3
III)
,
skrøpeleg
,
stakkarsleg
,
elendig
Døme
usle kår
;
ussel løn
;
gjere det for ein ussel tikroning
;
ein ussel farkost
sjukleg
,
skral
Døme
kjenne seg ussel i kroppen
Artikkelside
hund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hundr
Tyding og bruk
husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver
;
Canis familiaris
Døme
gå tur med hunden
;
høyre hundane gøy
;
folk som held hund
;
gjere eit søk med hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
din feige hund!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
1
I)
Døme
kva hunden er dette for noko!
fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein
hund
(1)
Døme
Den store hunden
;
Den vesle hunden
Faste uttrykk
der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka
;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på
;
vill etter
ein hund etter ros
;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund
;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
Artikkelside
skit
2
II
,
skitt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skit
(
1
I)
Tyding og bruk
dårleg
,
elendig
;
stakkarsleg
,
ussel
Døme
ein
skit
fyr
;
det var
skit
–
det var synd
;
gå
skit
med noko(n)
;
skit
fiske
Artikkelside
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
av
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
drit
(
1
I)
,
lort
,
skarn
;
ekskrement
Døme
gjere, lage, skite ein
skit
møk
,
rot
(
2
II)
,
søle
(
1
I)
leve i
skit
og elende
fis
,
fjert
Døme
sleppe ein
skit
rask
(
1
I)
,
skrap
Døme
denne bilen er berre
skiten
stakkarsleg, ussel person
du er ein
skit
i
uttrykk
som
Faste uttrykk
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
Artikkelside
vesal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vesall
;
same opphav som
sæl
Tyding og bruk
liten, tynn, veik
;
kraftlaus, skrøpeleg
Døme
vere veik og vesal
;
vere vesal i fingrane
;
kjenne seg vesal av frost
dårleg, ussel, ring
Døme
eit vesalt verk
Artikkelside
ynkeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
klagande, jamrande
Døme
dei ropte med
ynkeleg
mål
stakkarsleg, ussel, elendig
Døme
ein fillete,
ynkeleg
tiggar
;
eit
ynkeleg
resultat
brukt som
adverb
:
han var så
ynkeleg
liten
;
det gjekk
ynkeleg
seint
Artikkelside
tarveleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þarfligr
‘naudsynt’
;
av
tarv
Tyding og bruk
enkel, billig, fattigsleg
Døme
ein tarveleg barndom
;
eit tarveleg rom
;
den tarvelege kvardagen
brukt som adverb:
gå tarveleg kledd
ussel, sjofel
Døme
tarveleg oppførsel
brukt som adverb:
det var
tarveleg
gjort
Artikkelside
slangeyngel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
unge av slange
i
overført tyding
: ussel person
Døme
fordømte slangeyngel som øydelegg alt
Artikkelside
nedrig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘låg’
Tyding og bruk
sjofel, ussel
Døme
ha ein nedrig tankegang
brukt som
adverb
:
det var nedrig gjort
Artikkelside
kryp
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
krype
Tyding og bruk
liten krypande skapning
Døme
finne eit lite kryp under ein stein
ussel person
;
liten, verjelaus skapning
;
stakkar
(1)
;
kryp
(
1
I)
Døme
ditt elendige kryp!
stakkars kryp!
i vogga låg eit lite kryp
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100