Bokmålsordboka
styggeting
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et styggeting | styggetinget | styggeting | styggetingastyggetingene |
Betydning og bruk
lei, fæl eller ussel gjenstand, person eller hending