Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
29 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

uroe

verb

Betydning og bruk

  1. avbryte fred og stillhet for;
    Eksempel
    • uroe en som sover
  2. få til å føle angst og uro;
    Eksempel
    • uroe seg for framtiden;
    • du trenger ikke uroe deg over meg;
    • episoden uroet henne
Artikkelside

skiple

verb

Opphav

jamfør norrønt skjaplast, skjǫplast ‘skiples’

Betydning og bruk

  1. bringe i ulage
    Eksempel
    • ro og orden ble skiplet;
    • han skiplet hele systemet
  2. forstyrre;
    uroe, avbryte
    Eksempel
    • skiple noen i arbeidet
Artikkelside

røre opp

Betydning og bruk

Se: røre
  1. uroe, skiple
    Eksempel
    • hendelsene har rørt opp i mye gammelt grums;
    • de ville ikke røre opp i saken
  2. rote opp fra bunnen av;
    virvle opp
    Eksempel
    • flomvannet har rørt opp i havbunnen
Artikkelside

røre 3

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Betydning og bruk

  1. bevege (1), lee (særlig lemmer)
    Eksempel
    • røre ben og armer;
    • hun kunne ikke røre en finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvare eller lignende
    Eksempel
    • røre i malingen;
    • han rørte sammen melk og egg;
    • rør sukkeret inn i eggene
  3. blande bær og sukker
    Eksempel
    • skal vi lage syltetøy eller bare røre bærene?
    • far rørte blåbærene vi skulle ha til pannekakene
    • brukt som adjektiv:
      • vafler med rørte jorbær
  4. ta på;
    komme borti, berøre
    Eksempel
    • se, men ikke røre;
    • ikke rør kniven!
    • han rørte ikke maten
  5. ha med å gjøre;
    Eksempel
    • pengene i banken skal vi ikke røre;
    • han rører ikke alkohol
  6. snakke uten egentlig mening;
    Eksempel
    • hva er det du rører om?
    • hun rørte mye i fylla
  7. gjøre inntrykk på;
    gripe (4), bevege;
    jamfør rørt
    Eksempel
    • fortellingen hennes rørte oss;
    • bli rørt til tårer

Faste uttrykk

  • røre opp
    1. uroe, skiple
      • hendelsene har rørt opp i mye gammelt grums;
      • de ville ikke røre opp i saken
    2. rote opp fra bunnen av;
      virvle opp
      • flomvannet har rørt opp i havbunnen
  • røre på seg
    1. bevege seg, lee på seg;
      mosjonere
      • du burde røre mer på deg
    2. begynne å gjøre seg gjeldende
      • motstanderne har begynt å røre på seg
  • røre seg
    1. bevege seg, lee seg;
      flytte seg
      • han stod helt stille, uten å røre seg;
      • det er mye som rører seg i fjæra;
      • filmen rører seg mellom fortid og framtid
    2. skje, hende
      • vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet;
      • markedet rører mye på seg;
      • hva rører seg i hodet ditt?
  • røre ved
    1. ta på
    2. komme inn på;
      berøre (3)
      • debatten rørte ved flere store temaer
    3. gjøre følelsesmessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • julen rører ved noe dypt i oss
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lavtysk brüden ‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’; beslektet med brud

Betydning og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Eksempel
  • kan jeg bry deg litt?
  • bry hjernen med kompliserte saker;
  • vil du være brydd med å svare på enda et par spørsmål?

Faste uttrykk

  • bry seg
    1. blande seg inn i utrengsmål
      • ikke bry deg!
    2. vise omsorg;
      gripe inn
      • folk gidder ikke bry seg;
      • det nytter å bry seg
  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
    • de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
  • bry seg om
    1. være interessert i
      • ingen medier brydde seg om hendelsen
    2. være glad i
      • bry seg om andre
    3. bekymre seg for;
      ta hensyn til
      • ikke bry deg om kritikken;
      • det er ingenting å bry seg om
Artikkelside

agg

substantiv intetkjønn

Opphav

sammenheng med nynorsk agge ‘liten spiss, tagg, brodd’ og agge ‘uroe, være urolig, engstelig’

Betydning og bruk

  1. uro i sinnet;
    Eksempel
    • kjenne et agg i seg
  2. (skjult) motvilje, nag
    Eksempel
    • hun hadde et agg til meg
Artikkelside

kå

verb

Opphav

jamfør norrønt ká ‘forstyrre, uroe’

Betydning og bruk

snu høy som ligger til tørk på bakken
Artikkelside

bekymring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bekjymˊring

Opphav

av bekymre

Betydning og bruk

det å bekymre seg;
følelse av uro og engstelse;
noe å uroe seg over
Eksempel
  • sorger og bekymringer;
  • ta bekymringene på forskudd;
  • uttrykke bekymring over noe;
  • skape frykt og bekymring for hva som kan skje;
  • det høye alkoholforbruket i befolkningen er en alvorlig bekymring i helsevesenet
Artikkelside

forstyrre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røre opp i noe’, av for- (2; etterleddet beslektet med styr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan jeg få forstyrre deg litt?
    • hysj, ikke forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Eksempel
    • forstyrre balansen;
    • gripe forstyrrende inn i samtalen
    • brukt som adjektiv
      • et forstyrrende element
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

uroe

uroa

verb

Tyding og bruk

  1. skiple freden og roa for;
    Døme
    • uroe nokon i middagskvila;
    • uroe ikkje vognføraren!
    • orsak at eg uroar
  2. gjere uroleg og ottefull;
    Døme
    • uroe seg for framtida;
    • striden uroar meg;
    • de treng ikkje uroe dykk over dette
Artikkelside

tå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tá

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå for ikkje å uroe
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå på tærne for nokon
    vere forsiktig for ikkje å irritere nokon
  • lett på tå
    med lette steg
  • på tå hev
    1. på tærne
      • stå på tå hev
    2. i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø nokon på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane til nokon;
    støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon
Artikkelside

umake 3

umaka

verb
kløyvd infinitiv: umaka

Tyding og bruk

lage umak for;
skaffe ekstra arbeid;
Døme
  • umake nokon med eit ærend

Faste uttrykk

  • umake seg med
    gjere seg flid med (eit arbeid)
    • umake seg med å hugse ting
Artikkelside

skiple

skipla

verb

Tyding og bruk

  1. flytte, rykkje eller rive av lage;
    Døme
    • skiple varene i hylla;
    • skiple rekkjefølgja
  2. forstyrre, avbryte
    Døme
    • skiple nokon i arbeidet
Artikkelside

bekymre

bekymra

verb

Uttale

bekjymˊre

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; samanheng med kummer

Tyding og bruk

skape angst hos nokon;
uroe
Døme
  • utviklinga bekymrar mange

Faste uttrykk

  • bekymre seg
    uroe seg
    • bekymre seg for helsa;
    • ha mykje å bekymre seg over
Artikkelside

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    1. skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    2. rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    1. lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    2. ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    1. flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    2. skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    1. ta bort i
    2. kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    3. gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside

kome 2, komme 2

koma, komma

verb
kløyvd infinitiv: koma, komma

Opphav

norrønt koma

Tyding og bruk

  1. nærme seg;
    vere i rørsle mot
    Døme
    • det kjem folk;
    • der kjem toget;
    • dei kom farande i full fart;
    • hunden kom springande;
    • kom no, da!
  2. nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling);
    møte opp, vitje
    Døme
    • dei kom samstundes;
    • dei kom ikkje fram før etter middag;
    • endeleg kjem våren;
    • det kom regn på isen;
    • sorga kom over han;
    • pakka kom fram i går;
    • kom snart att!
  3. bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
    Døme
    • kome i brann;
    • ho er komen til medvit;
    • han kom til skade;
    • kome til krefter etter sjukdomen;
    • kome til seg sjølv att;
    • kome i tankar om noko;
    • dei kom raskt i god stemning
  4. syne seg;
    dukke opp
    Døme
    • spirene kjem til våren;
    • ho kom fram frå gøymestaden;
    • bilen kom rundt svingen;
    • boka kom ut i haust;
    • saka kjem i avisa i morgon;
    • det kom fram mykje misnøye på møtet
  5. gå ut frå;
    stamme frå
    Døme
    • ein stad må pengane kome frå;
    • dei kjem frå ei stor slekt;
    • kvar kjem du frå?
  6. Døme
    • det kjem i neste kapittel;
    • dei kom rett etter oss;
    • vi skal på hytta i helga som kjem;
    • etter a kjem b
    • brukt som adjektiv:
      • komande generasjonar
  7. nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
    Døme
    • båten kom vel i hamn;
    • dei kom trygt over fjellet;
    • kome til semje om noko;
    • kome gjennom boka;
    • kome på fote att;
    • kome til makta;
    • vi kjem ingen veg utan hjelp;
    • dette problemet kjem vi ikkje forbi
  8. vere utstyrt (med)
    Døme
    • bilen kjem med firhjulsdrift
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • kom an!
    skund deg!
    bli med!
  • kome an på
    vere avhengig av
    • det kjem an på om eg får fri den dagen
  • kome av
    ha opphavet sitt i
    • konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
  • kome borti
    1. støyte borti;
      røre ved
      • eg kom borti kaffikoppen så han velta
    2. ha å gjere med;
      få kontakt med
      • uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
  • kome for ein dag
    bli avslørt;
    bli oppdaga
    • det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
  • kome fram med
    vise, røpe
  • kome godt med
    vere til god nytte eller hjelp
    • dei ekstra kronene kom godt med
  • kome i gang
    byrje
  • kome opp i
    1. bli dregen inn i noko utan å vilje det
      • ho kjem stadig opp i problem
    2. bli trekt ut til å ha eksamen i
      • eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
  • kome opp med
    finne fram til, føreslå
    • dei kom opp med mange gode idear
  • kome over
    1. støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    2. leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • kome på
    få ein idé eller tanke;
    hugse
    • eg kjem ikkje på noka betre forklaring;
    • plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
  • kome seg
    bli betre
    • planta kom seg da ho fekk vatn;
    • han kjem seg etter sjukdomen;
    • ho har kome seg i matte
  • kome seg frå
    lure seg unna noko
  • kome til livs
    få gjort ende på (noko eller nokon)
    • dette problemet må vi kome til livs
  • kome til verda
    bli fødd
    • han kom til verda i 1994
  • kome til å
    1. om framtid: skulle (1), vilje (2, 4)
      • ho kjem til å greie oppgåva;
      • kome til å miste synet
    2. slumpe (2);
      få høve til
      • han kom til å tenkje på noko
  • kome ut
    1. bli gjeven ut
      • den første plata deira kom ut i vår
    2. bli kjend
      • det som hende, må aldri kome ut
    3. stå fram;
      fortelje til andre at ein er skeiv
      • ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • kome ut for
    bli utsett for
    • eg kom ut for eit uhell i går
Artikkelside

forskot 2, forskott 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. betaling, yting på førehand
    Døme
    • få forskot på løna;
    • betale forskot
  2. tidlegare tidspunkt enn det eigenlege eller fastsette;
    Døme
    • betale på forskot

Faste uttrykk

  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot
  • ta sorgene på forskot
    uroe seg for konsekvensane av eit negativt utfall før ein veit kva utfallet blir;
    uroe seg unødig
    • la oss ikkje ta sorgene på forskot
Artikkelside

engste

engsta

verb

Opphav

frå lågtysk; av angst

Faste uttrykk

  • engste seg
    vere ottefull;
    uroe seg
    • engste seg for krig;
    • engste seg for ingenting;
    • ho engsta seg for å delta i debatten;
    • dei engsta seg for at det skulle gå gale
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brur

Tyding og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Døme
  • kan eg bry deg litt?
  • er dette noko å bry hjernen med?
  • vere brydd med noko

Faste uttrykk

  • bry seg
    1. blande seg inn i utrengsmål
      • ikkje bry deg!
    2. vise omsorg;
      gripe inn
      • det nyttar å bry seg;
      • folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
      • godt å sjå at folk bryr seg
  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • ho har det for travelt til å bry seg med dette
  • bry seg om
    1. vere interessert i
      • ingen brydde seg om dette
    2. vere glad i
      • dei bryr seg om kvarandre
    3. ta omsyn til
      • det er ikkje noko å bry seg om
Artikkelside