Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
65 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

underjordisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er under jorda
    Eksempel
    • en underjordisk gang
  2. i overført betydning: hemmelig og illegal
    Eksempel
    • en underjordisk organisasjon
  3. brukt som substantiv: tuss (1), haugfolk
    Eksempel
    • stå på god fot med de underjordiske
Artikkelside

tuss, tusse 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þursog þuss

Betydning og bruk

  1. i folketro: underjordisk vesen;
    Eksempel
    • tro på tusser og troll;
    • en liten, grå tuss;
    • være plaget av tussene
  2. i norrøn mytologi: troll (1), jotun
  3. lite, svakt menneske;
Artikkelside

tusse 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i folketro: underjordisk vesen av hunkjønn;
kvinnelig tuss (1);
Artikkelside

vannåre, vassåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vazæðr

Betydning og bruk

underjordisk gang med grunnvann;
Artikkelside

rotstokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(underjordisk) del av stengel på plante som inneholder opplagsnæring
Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    1. utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    2. utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    3. feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘liten rose’

Betydning og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange løkker, formet som en stillisert blomst
  2. ornament i form av en stilisert rose
  3. i botanikk: krets av blader som oftest går ut fra rota eller fra en underjordisk stengel
    Eksempel
    • bladene på løvetannen ligger i en rosett nederst mot bakken
Artikkelside

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk fra gammelfransk; opphavlig ‘liten tønne’

Betydning og bruk

  1. underjordisk, utgravd passasje i jord eller fjell
    Eksempel
    • veien går i tunnel under fjorden;
    • fossen er lagt i tunnel
  2. mindre hulgang, for eksempel i maskin

Faste uttrykk

  • se lys i enden av tunnelen
    situasjonen er i ferd med å bedre seg
  • slå en tunnel
    1. bygge en tunnel
      • slå en tunnel gjennom fjellet
    2. spille ball eller puck mellom beina på en motspiller
Artikkelside

tuftekall

substantiv hankjønn

Opphav

av kall (1

Betydning og bruk

  1. i folketro: gjenganger som verner en gård;
  2. i folketro: underjordisk vesen;
Artikkelside

trøffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk truffe; beslektet med latin tumere ‘svulme’

Betydning og bruk

  1. knollformet, knudrete og underjordisk sopp som ofte er velsmakende;
    Tuberales
  2. type sjokolademasse som blant annet brukes i konfekt
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

underjordisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er under jorda
    Døme
    • underjordisk parkeringsanlegg
  2. i overført tyding: hemmeleg og illegal
    Døme
    • ein underjordisk organisasjon
  3. brukt som substantiv: tuss (1), haugfolk
    Døme
    • bli lokka av dei underjordiske
Artikkelside

tusse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketrua: underjordisk vesen av hokjønn;
    kvinneleg tuss (1);
  2. kvinneleg tuss (3);
    toskete kvinne
Artikkelside

tuss, tusse 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þurs og þuss

Tyding og bruk

  1. i folketrua: underjordisk vesen;
    Døme
    • tru på tussar og troll;
    • ein liten grå tuss;
    • vere plaga av tussane
  2. i norrøn mytologi: troll (1), jotun
  3. lite, svakt menneske;
Artikkelside

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting for busemann

Tyding og bruk

  1. (stor og) skremmande person;
    framfus person
  2. i folketru: underjordisk vette som ein skremmer barn med
  3. klump av storkna snørr
    Døme
    • ha ein buse i nasen
Artikkelside

vassåre, vassår

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vazæðr

Tyding og bruk

underjordisk gang med grunnvatn;
Artikkelside

rotstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(underjordisk) del av stengel på plante som inneheld opplagsnæring
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    1. utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    2. utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    3. feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘lita rose’

Tyding og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange lykkjer, forma som ein stilistert blomster
  2. ornament i form av ei stilisert rose
  3. i botanikk: krins av blad som oftast går ut frå rota eller frå ein underjordisk stengel
    Døme
    • blada på løvetanna ligg i ein rosett nedst mot bakken
Artikkelside

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk frå gammalfransk; opphavleg ‘lita tønne’

Tyding og bruk

  1. underjordisk, utgraven passasje i jord eller fjell
    Døme
    • jernbana går i tunnel gjennom Ulriken;
    • elva er lagd i tunnel
  2. hol gang, til dømes i maskin

Faste uttrykk

  • det er lys i enden av tunnelen
    stoda held på å betre seg
  • slå ein tunnel
    1. byggje ein tunnel
      • slå ein tunnel gjennom fjellet
    2. spele ball eller puck mellom beina på ein motspelar
Artikkelside

tuftekall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: attergangar som vernar ein gard;
  2. i folketru: underjordisk vesen;
Artikkelside