Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
163 treff
Bokmålsordboka
71
oppslagsord
tynne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þynna
Betydning og bruk
gjøre tynn(ere)
Eksempel
det
tynnes
(ut) blant de gamle i bygda
–
det blir færre av dem
;
tynne
(ut) håret
;
tynne
(ut) skogen
;
vi
tynner
(ut) malingen med terpentin
Artikkelside
tynn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þunnr
Betydning og bruk
som har liten tykkelse
eller
lite omfang, smal, lett
Eksempel
en
tynn
og blek liten gutt
;
tynne
sommerklær
glissen
,
spredt
Eksempel
landet var tynt befolket
;
bli
tynn
i håret
;
benkene var tynt besatt
–
det satt få folk på benkene
om væske: som renner lett, lettflytende, utvannet
Eksempel
tynn
kaffe
;
tynn
olje
–
motsatt
fet
(1)
;
malingen ble for
tynn
–
for tyntflytende
;
en
tynn
pjolter
–
en pjolter med lite alkohol
om gass
eller lignende
: lite konsentrert
;
lett
tynn
røyk, fjelluft
ubetydelig
,
innholdsløs
Eksempel
foredraget var vel tynt
Faste uttrykk
be tynt
be innstendig og ydmykt
en tynn en
en drink med lite alkohol
være på tynn is
(
for eksempel
hevde noe) på sviktende grunnlag
Artikkelside
nihalet katt
Betydning og bruk
pisk med ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
;
Sjå:
katt
Artikkelside
hogge ut
Betydning og bruk
tynne ut (skog)
;
Sjå:
hogge
Eksempel
hogge ut et skogsfelt
Artikkelside
økseblad
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
den tynne, flate delen av øksehodet innenfor eggen
Artikkelside
tynning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å tynne ut
Artikkelside
tynner
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
Betydning og bruk
middel til å tynne ut (maling, lakk
eller lignende
) med
Artikkelside
tynningshogst
,
tynningshugst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hogst for å tynne ut skog
Artikkelside
tynnkledd
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har tynne, lette
eller
lite klær
Artikkelside
splittkein
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
split cane
‘kløyvd rør’
;
også
varemerke
særlig
for sportsartikler
Betydning og bruk
tremateriale som er limt sammen av tynne strimler
Artikkelside
Nynorskordboka
92
oppslagsord
tynne
2
II
tynna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þynna
;
av
tynn
Tyding og bruk
gjere tynn(are), såleis
gjere (væske, gass) mindre konsentrert
;
fortynne, spe (ut)
Døme
tynne ut safta med vatn
hamre ut (
eller
slipe) eggen på
Døme
tynne (ut) ein ljå, ei øks
gjere (meir) grisen, mindre tett
Døme
tynne (ut) kål(planter), nepe, skog
;
tynne i åkeren, skogen
–
jamfør
tynnast
(2)
Artikkelside
tønne
,
tynne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunna
,
frå
mellomalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
samanheng
med
tonn
og
tunnel
Tyding og bruk
stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
Døme
potet
tynne
;
vass
tynne
;
øl
tynne
;
stå som sild i
tynne
–
tettpakka
;
tomme
tynner
ramlar mest
–
dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
utkikstønne
særleg
i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
Døme
ei
tønne
poteter
–
no særl: 100 kg
eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (
eigenleg
høveleg areal til å så ei tønne korn på)
Faste uttrykk
ei tønne fisk
eldre
mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
ei tønne korn
eldre
mål for korn (og faste varer): 139 l
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
tynn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þunnr
Tyding og bruk
som har lita tjukn, lite tverrmål
;
ikkje
eller
lite tjukk
;
smal
(
2
II)
,
grann
(
2
II)
,
sped
,
mager
(
2
II)
Døme
tynn
is
;
tynt papir
;
eit tynt lag
;
tynne
klede
;
tynn
stong, tråd
;
ein lang og
tynn
kar
;
tynn
og bleik
om lyd:
høgfrekvent
,
sped
,
veik
(
2
II)
Døme
med
tynn
røyst
;
be så tynt
–
innstendig
spreidd, grisen, lite tett
Døme
tynn
skog
;
kornet står tynt
;
tynt hår, skjegg
;
bli
tynn
i håret
;
landet er tynt folka
;
det er tynt med folk på tribunane
;
det er tynt med poeng i boka
om væske: som renn lett
;
som er mykje utblanda, utvatna
Døme
tynne
(mots
feite) oljar
;
tynn
blanding
;
suppa vart for
tynn
;
tynn
kaffi, saft
;
tynn
pjolter
–
lite alkoholhaldig
om gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lett
tynn
røyk
;
tynn
fjelluft
med lite næring
tynn
kost
uvektig,
innhaldslaus
;
svak, sped, utan tyngd
Døme
ei
tynn
historie
;
tynt innhald
;
ei
tynn
grunngjeving
;
laget hadde for tynt angrep
Faste uttrykk
ha tynn hud
vere tynnhuda (1 el. 2)
Artikkelside
nihala katt
Tyding og bruk
pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
;
Sjå:
katt
Artikkelside
blande ut
Tyding og bruk
setje til (noko), særleg for å tynne ut
;
Sjå:
blande
Artikkelside
hogge ut
Tyding og bruk
tynne ut (skog)
;
Sjå:
hogge
Døme
hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside
hårrøyrsåre
,
hårrøyrsår
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svært trong
blodåre
med tynne vegger
;
kapillar
Artikkelside
luke
2
II
luka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘rykkje, nappe’
Tyding og bruk
reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
Døme
luke eit bed
;
luke ugras
;
luke gulrot
i
overført tyding
: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
Døme
luke ut dei verste feila i stilane
Artikkelside
kulse
kulsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
kala
‘gjere kald, få til å fryse’
Tyding og bruk
ha eller få
kuldegys
;
småfryse
Døme
kulse i ryggen
;
ho kulsa i den tynne kjolen
grøsse
Artikkelside
kryssfiner
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kryss
(
1
I)
Tyding og bruk
finer
av tynne treplater som er lagde i kryss og limde saman
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100