Nynorskordboka
tinning
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tinning | tinningen | tinningar | tinningane |
Opphav
norrønt þunnvangi , þunnvengi, opphavleg ‘den tynne delen av kinnet’Tyding og bruk
parti mellom panna og øyret;
Døme
- få ein smell i tinningen;
- setje ein finger mot tinningen