Bokmålsordboka
harpiks
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harpiks | harpiksen | harpikser | harpiksene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra gammelfransk harpois, av gammeltysk hart ‘harpiks’ og fransk poix ‘bek’; av latin pix ‘bek’Betydning og bruk
- seigt stoff som utskilles fra visse trær og planter;
- type syntetisk forbindelse som brukes i plastindustrien