Bokmålsordboka
skjell-lakk, skjellakk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skjell-lakk | skjell-lakken | skjell-lakker | skjell-lakkene |
| en skjellakk | skjellakken | skjellakker | skjellakkene |
Opphav
nederlandsk schellak; av skjell (1Betydning og bruk
voksholdig harpiks fra indisk fikentre (som oppløst i sprit brukes blant annet til snekkerpolitur)