Bokmålsordboka
politur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en politur | polituren | politurer | politurene |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
- væske til polering (1)
Eksempel
- polituren var slitt
- i overført betydning: ytre dannelse, fine manerer;jamfør polere (2)
Eksempel
- tilegne seg politur og dannelse