Bokmålsordboka
tinning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tinning | tinningen | tinninger | tinningene |
| hunkjønn | ei/en tinning | tinninga | ||
Opphav
norrønt þunnvangi, þunnvengi, opprinnelig ‘den tynne delen av kinnet’Betydning og bruk
parti mellom pannen og øret
Eksempel
- få en smell i tinningen;
- sette fingeren mot tinningen