Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
23 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
truge
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
tro
(
2
II)
, opprinnelig ‘spaltet trestykke’
Betydning og bruk
ramme med flettverk inni til å spenne på føttene så en ikke skal synke nedi snøen
;
snøsko
Eksempel
gå med truger
;
på dette snøføret må en ha truger eller ski for å ta seg fram
Artikkelside
trugsmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
truge
‘true’ og
mål
(
1
I)
Betydning og bruk
noe som truer
;
trussel
(2)
Eksempel
motta et trugsmål
Artikkelside
snøsko
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest
eller
folk) så en ikke skal synke nedi snøen
;
truge
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
truge
3
III
,
true
truga, trua
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrúga
Tyding og bruk
tvinge eller presse med hjelp av skremsler
;
kome med trugsmål
;
jamfør
trugande
(1)
Døme
truge nokon med kniv
;
truge
til seg pengar
;
han vart truga til å la saka liggje
;
truge
med streik
;
han trugar med å politimelde henne
;
han både lokka og truga
vere ein trugsel for
;
verke farleg (for)
;
jamfør
trugande
(2)
Døme
fienden trugar landet
;
det trugar med regn
;
huset trugar med å rase saman
;
fleire hus var truga av brannen
;
stoda hans er truga
;
sigeren var aldri truga
overtale, presse, nøyde
Døme
ho truga i seg maten
;
dei laut trugast til bords
Faste uttrykk
truge på livet
kome med trugsler om å drepe
han truga henne på livet
;
dei kjende seg truga på livet
Artikkelside
truge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
eigenleg
‘kløyvd trestykke’
;
samanheng
med
tro
(
1
I)
Tyding og bruk
slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene så ein ikkje skal søkke nedi snøen
;
snøsko
Døme
gå på snøen med truger
Artikkelside
trugen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
trúginn
;
samanheng
med
tru
(
1
I)
og
tru
(
3
III)
Tyding og bruk
trufast
,
tru
(
2
II
, 1)
Døme
trugne vener
;
vere trugen i tenesta
;
ein trugen gjest
Artikkelside
trugselbilete
,
trugselbilde
,
trusselbilete
,
trusselbilde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
førestilling om kva som kan truge eit land eller ei gruppe
Døme
politiet melder om eit sammansett trugselbiletet
;
etterretningstenesta gjer kontinuerlege vurderingar av trugselbiletet
Artikkelside
trugsel
,
trussel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
truge
(
3
III)
Tyding og bruk
det å truge
;
noko ein trugar med
;
skremsel
(2)
,
åtvaring
Døme
setje fram trugslar mot nokon
;
trugselen
om oppseiingar
;
det var berre ein tom
trugsel
noko som trugar
;
fare
(
1
I)
Døme
nedskjeringane er ein
trugsel
mot velferdsstaten
;
dårlege sjåførar ein ein trugsel for både seg sjølve og andre trafikantar
Artikkelside
trekkje våpen
Tyding og bruk
truge nokon med våpen, som regel pistol
;
Sjå:
våpen
Døme
politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen
Artikkelside
våpen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vápn
Tyding og bruk
reiskap
eller
innretning brukt i mellom anna krig eller jakt for å skade eller drepe menneske eller dyr, eller gjere skade på infrastruktur
Døme
børsa er eit vanleg våpen
;
ein kniv kan vere eit farleg våpen
;
løyve til å bere våpen
;
bruke kjemiske våpen
;
senke våpenet
;
peike på nokon med eit våpen
;
stå med våpenet i handa
;
bruke ein stein som våpen
som etterledd i ord som
atomvåpen
handvåpen
jaktvåpen
mordvåpen
stikkvåpen
i overført tyding: noko ein bruker for å vinne fram eller overliste ein motpart
Døme
politiet har eit hemmeleg våpen i kampen mot kriminalitet
;
tannpuss er det beste våpenet mot hol i tennene
forsvarsgrein
,
våpenslag
som etterledd i ord som
flyvåpen
ingeniørvåpen
emblem
,
skjold
(
2
II)
Døme
Vadsø kommune har eit reinsdyr i våpenet sitt
som etterledd i ord som
byvåpen
kommunevåpen
riksvåpen
Faste uttrykk
leggje ned våpena
slutte å krige
strekkje våpen
kapitulere
laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
trekkje våpen
truge nokon med våpen, som regel pistol
politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen
Artikkelside
snøsko
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest
eller
folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen
;
truge
(
1
I)
Artikkelside
telefonterror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ringje nokon gjentekne gonger for å truge, trakassere, sjikanere
eller liknande
, ofte anonymt
Døme
drive telefonterror mot både bedrifter og privatpersonar
;
telefonterroren var så ille at ho slo av telefonen
Artikkelside
unåde
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
motvilje
,
mishag
,
antipati
(overfor underordna person)
Døme
truge med evig unåde
;
den nye regjeringa i landet vil lide av vanære og unåde
Faste uttrykk
falle/hamne/kome i unåde
få nokon mot seg
politikaren fall i unåde hos veljarane
;
eg har hamna i unåde hos arbeidsgjevaren
;
leigetakarane fryktar å kome i unåde
på nåde og unåde
utan vilkår
gje seg over på nåde og unåde
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100