Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

truge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med tro (2, opprinnelig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene så en ikke skal synke nedi snøen;
Eksempel
  • gå med truger;
  • på dette snøføret må en ha truger eller ski for å ta seg fram

trugsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av nynorsk truge ‘true’ og mål (1

Betydning og bruk

noe som truer;
Eksempel
  • motta et trugsmål

snøsko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;

Nynorskordboka 20 oppslagsord

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • han både lokka og truga
  2. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga
  3. overtale, presse, nøyde
    Døme
    • ho truga i seg maten;
    • dei laut trugast til bords

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet

truge 1

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg ‘kløyvd trestykke’; samanheng med tro (1

Tyding og bruk

slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Døme
  • gå på snøen med truger

trugen

adjektiv

Opphav

norrønt trúginn; samanheng med tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

Døme
  • trugne vener;
  • vere trugen i tenesta;
  • ein trugen gjest

trugselbilete, trugselbilde, trusselbilete, trusselbilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

førestilling om kva som kan truge eit land eller ei gruppe
Døme
  • politiet melder om eit sammansett trugselbiletet;
  • etterretningstenesta gjer kontinuerlege vurderingar av trugselbiletet

trugsel, trussel

substantiv hankjønn

Opphav

av truge (3

Tyding og bruk

  1. det å truge;
    noko ein trugar med;
    Døme
    • setje fram trugslar mot nokon;
    • trugselen om oppseiingar;
    • det var berre ein tom trugsel
  2. noko som trugar;
    Døme
    • nedskjeringane er ein trugsel mot velferdsstaten;
    • dårlege sjåførar ein ein trugsel for både seg sjølve og andre trafikantar

trekkje våpen

Tyding og bruk

truge nokon med våpen, som regel pistol;
Sjå: våpen
Døme
  • politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i mellom anna krig eller jakt for å skade eller drepe menneske eller dyr, eller gjere skade på infrastruktur
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • bruke kjemiske våpen;
    • senke våpenet;
    • peike på nokon med eit våpen;
    • stå med våpenet i handa;
    • bruke ein stein som våpen
  2. i overført tyding: noko ein bruker for å vinne fram eller overliste ein motpart
    Døme
    • politiet har eit hemmeleg våpen i kampen mot kriminalitet;
    • tannpuss er det beste våpenet mot hol i tennene
  3. Døme
    • Vadsø kommune har eit reinsdyr i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
  • trekkje våpen
    truge nokon med våpen, som regel pistol
    • politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen

snøsko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest eller folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen;

telefonterror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å ringje nokon gjentekne gonger for å truge, trakassere, sjikanere eller liknande, ofte anonymt
Døme
  • drive telefonterror mot både bedrifter og privatpersonar;
  • telefonterroren var så ille at ho slo av telefonen

unåde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

motvilje, mishag, antipati (overfor underordna person)
Døme
  • truge med evig unåde;
  • den nye regjeringa i landet vil lide av vanære og unåde

Faste uttrykk

  • falle/hamne/kome i unåde
    få nokon mot seg
    • politikaren fall i unåde hos veljarane;
    • eg har hamna i unåde hos arbeidsgjevaren;
    • leigetakarane fryktar å kome i unåde
  • på nåde og unåde
    utan vilkår
    • gje seg over på nåde og unåde