Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

3 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

truge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med tro (2, opprinnelig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • ho truga i seg maten;
    • han både lokka og truga
  2. overtale, nøyde
    Døme
    • dei laut trugast til bords
  3. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet
Artikkelside

truge 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tro (1; eigenleg ‘kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest eller folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Døme
  • gå på snøen med truger
Artikkelside

Fann du ordet du leita etter?