Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

traktere

verb

Opphav

norrønt traktera; av latin tractare ‘behandle’

Betydning og bruk

  1. servere mat og drikke;
    Eksempel
    • bli fint traktert;
    • han trakterte gjestene med kaffe og kaker
  2. behandle (dårlig);
    jamfør maltraktere
    Eksempel
    • katten ble stygt traktert av barna
  3. kunne bruke;
    Eksempel
    • hun trakterer pianoet med stor ferdighet

trakter

substantiv hankjønn

Opphav

av trakte (2

Betydning og bruk

apparat til å trakte (kaffe) med

trakte 1

verb

Opphav

av lavtysk trachten; samme opprinnelse som traktere

Faste uttrykk

  • trakte etter
    lengte etter;
    ønske seg

diske 1

verb

Opphav

jamfør norrønt uppdiskaðr ‘lagt på fat’; av disk (1 med eldre betydning ‘fat, matbord’

Betydning og bruk

sette fram (rikelig med) mat og drikke;

Faste uttrykk

  • diske opp
    varte opp (med noe)

traktør

substantiv hankjønn

Opphav

etter fransk traiteur; av traktere

Betydning og bruk

om eldre forhold: gjestgiver, restauratør (2)

traktering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av traktere

Betydning og bruk

  1. det å servere eller bli servert mat
    Eksempel
    • være opptatt med traktering av gjestene
  2. Eksempel
    • få gratis traktering
  3. det å mestre noe
    Eksempel
    • hans traktering av tangentene lover bra

traktement

substantiv intetkjønn

Uttale

traktemanˊg

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin, av latin tractare ‘behandle’; jamfør traktere

Betydning og bruk

  1. mat og drikke som serveres;
    Eksempel
    • godt traktement
  2. (dårlig) behandling
    Eksempel
    • bli utsatt for litt av et traktement

traktat

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin tractatus ‘skriftlig framstilling’, opprinnelig perfektum partisipp av latin tractare ‘behandle’; jamfør traktere

Betydning og bruk

  1. skriftlig avtale mellom to eller flere stater
    Eksempel
    • slutte en traktat
  2. dokument som inneholder en traktat (1)
    Eksempel
    • underskrive en traktat
  3. om eldre forhold: lite, religiøst skrift

maltraktere

verb

Opphav

fra fransk , av mal ‘dårlig’ og traiter ‘behandle’; samme opprinnelse som traktere

Betydning og bruk

Eksempel
  • tyven maltrakterte innboet;
  • bilen var maltraktert

beverte

verb

Uttale

beværˊte

Opphav

av tysk bewirten, av Wirt ‘vert’

Betydning og bruk

traktere med mat og drikke
Eksempel
  • bli bevertet

Nynorskordboka 13 oppslagsord

traktere

traktera

verb

Opphav

norrønt traktera; av latin tractare ‘handsame, drøfte’

Tyding og bruk

  1. servere mat og drikke
    Døme
    • traktere gjestene med kaffi og kaker;
    • bli fint traktert
  2. behandle (dårleg);
    jamfør maltraktere
    Døme
    • barna trakterte katten stygt
  3. kunne bruke;
    Døme
    • traktere mange instrument

trakte

trakta

verb

Opphav

av lågtysk trachten; same opphav som traktere

Faste uttrykk

  • trakte etter
    trå etter;
    lengte etter;
    ynskje seg

fagne

fagna

verb

Opphav

norrønt fagna

Tyding og bruk

  1. Døme
    • alt som fagnar meg
  2. ta vel imot;
    Døme
    • gjesten vart vel fagna
  3. Døme
    • fagne heidersgjesten;
    • fagne talen

Faste uttrykk

  • fagne seg
    gle seg;
    vere glad

diske 1

diska

verb

Opphav

jamfør norrønt uppdiskaðr ‘lagd på fat’; av disk (1 i eldre tyding ‘matfat’

Tyding og bruk

setje fram (rikeleg med) mat og drikke;

Faste uttrykk

  • diske opp
    varte opp (med noko)

traktør

substantiv hankjønn

Opphav

etter fransk traiteur; av traktere

Tyding og bruk

om eldre forhold: gjestgjevar, restauratør (2)

traktering

substantiv hokjønn

Opphav

av traktere

Tyding og bruk

  1. det å servere eller bli servert mat
    Døme
    • til gravøl skulle det vere rikelieg traktring av gjestene
  2. Døme
    • ein storslagen fest med traktering
  3. det å meistre noko
    Døme
    • god traktering av strengeinstrument

traktement

substantiv inkjekjønn

Uttale

traktemanˊg

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin, av latin tractare; jamfør traktere

Tyding og bruk

  1. mat og drikke som blir servert;
    Døme
    • få godt traktement;
    • stå for traktementet
  2. (dårleg) behandling
    Døme
    • bli utsett for litt av eit traktement

traktat

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin tractatus ‘skriftleg framstilling’, opphavleg perfektum partisipp av latin tractare ‘handsame’; jamfør traktere

Tyding og bruk

  1. skriftleg avtale mellom to eller fleire statar
    Døme
    • slutte ein traktat
  2. dokument som inneheld ein traktat (1)
    Døme
    • skrive under ein traktat
  3. om eldre forhold: lite, religiøst skrift

maltraktere

maltraktera

verb

Opphav

frå fransk , av mal ‘dårleg’ og traiter ‘handsame’; same opphav som traktere

Tyding og bruk

Døme
  • rovdyret maltrakterer byttet;
  • tjuven maltrakterte innbuet

gasterere

gasterera

verb

Tyding og bruk

halde (flott) gjestebod;
traktere rikeleg;
leve flott, fråtse, vere storkar