Bokmålsordboka
traktat
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en traktat | traktaten | traktater | traktatene |
Opphav
fra middelalderlatin ‘skriftlig framstilling’, egentlig perfektum partisipp av latin tractare ‘behandle’; samme opprinnelse som traktereBetydning og bruk
- skriftlig avtale mellom to eller flere stater
Eksempel
- slutte en traktat
- dokument som inneholder en traktat (1)
Eksempel
- underskrive en traktat
- religiøst småskrift