Bokmålsordboka
diske 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å diske | disker | diska | har diska | disk! |
| disket | har disket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| diska + substantiv | diska + substantiv | den/det diska + substantiv | diska + substantiv | diskende |
| disket + substantiv | disket + substantiv | den/det diskede + substantiv | diskede + substantiv | |
| den/det diskete + substantiv | diskete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt uppdiskaðr ‘lagt på fat’; av disk (1 med eldre betydning ‘fat, matbord’Betydning og bruk
sette fram (rikelig med) mat og drikke;
Faste uttrykk
- diske opp medvarte opp med (noe)