Bokmålsordboka
traktement
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et traktement | traktementet | traktementtraktementer | traktementatraktementene |
Uttale
-manˊgOpphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin, av latin tractare ‘behandle’; jamfør traktereBetydning og bruk
- mat og drikke som serveres, bevertning
Eksempel
- godt traktement
- (dårlig) behandling
Eksempel
- bli utsatt for litt av et traktement