Bokmålsordboka
mishandle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mishandle | mishandler | mishandla | har mishandla | mishandl!mishandle! |
| mishandlet | har mishandlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mishandla + substantiv | mishandla + substantiv | den/det mishandla + substantiv | mishandla + substantiv | mishandlende |
| mishandlet + substantiv | mishandlet + substantiv | den/det mishandlede + substantiv | mishandlede + substantiv | |
| den/det mishandlete + substantiv | mishandlete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- mishandle dyr;
- fangene ble mishandlet og torturert