Bokmålsordboka
traktør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en traktør | traktøren | traktører | traktørene |
Opphav
etter fransk traiteur; av traktereBetydning og bruk
om eldre forhold: gjestgiver, restauratør (2)