Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tinge

verb

Opphav

av ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tinge værelse;
    • tinge på en avisabonnere
  2. Eksempel
    • tinge med noen

betinge

verb

Uttale

betinˊge

Opphav

etter tysk bedingen ‘kjøpslå’; av tinge

Betydning og bruk

ha som vilkår, betingelse;
Eksempel
  • den nye psykologien betinger en ny pedagogikk;
  • suksess betinger at det fins et marked

Faste uttrykk

  • betinge seg
    forbeholde seg, kreve
    • betinge seg retten til noe

tinger

substantiv hankjønn

Opphav

av tinge

Betydning og bruk

bestille

verb

Uttale

bestilˊle

Opphav

fra lavtysk ‘stille, anbringe’

Betydning og bruk

  1. gjøre avtale om, be om;
    Eksempel
    • bestille varer;
    • bestille bord;
    • bestille billetter;
    • bestille time hos tannlegen
  2. beskjeftige seg med
    Eksempel
    • hva bestiller du her?
    • er du ikke snill, skal du få med meg å bestille

Faste uttrykk

  • som bestilt
    i rette øyeblikk; perfekt
    • det fine været kom som bestilt

Nynorskordboka 30 oppslagsord

tinge

tinga

verb

Opphav

norrønt þinga ‘halde ting, forhandle’; av ting (2

Tyding og bruk

  1. sikre seg med førehandsavtale;
    Døme
    • tinge rom
    • abonnere på
      • tinge ei avis
    • i uttrykk:
      • tinge på å få vere med
  2. Døme
    • tinge om betre vilkår

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere;
    prøve å sikre seg lov til
    • tinge på leilegheit

tinge på

Tyding og bruk

prøve å sikre seg med førebels avtale; prøve å sikre seg lov til;
Sjå: tinge

prute

pruta

verb

Opphav

jamfør lågtysk proten ‘skravle’

Tyding og bruk

prøve å få prisen ned;
Døme
  • prute på prisen;
  • vi fekk pruta ned leilegheita ein del

prokura

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå italiensk ‘fullmakt’; av latin procurare ‘syte for’

Tyding og bruk

fullmakt til å skrive under eller tinge på vegner av (den ansvarlege leiaren for ei) forretningsverksemd
Døme
  • styret kan gje forretningsføraren prokura

Faste uttrykk

  • per prokura
    etter fullmakt;
    forkorta p.p.

fale

fala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fala; av fal (3

Tyding og bruk

tinge om (å få kjøpt);
by på;
prøve å få;
ha hug på;
feste (tenarar);
fri til
Døme
  • fale (på) ein hest, ei bok, ein dreng, ei jente

booke

booka

verb

Uttale

bokˊke

Opphav

av engelsk book ‘bok’

Tyding og bruk

  1. sikre seg med førehandsavtale;
    tinge, reservere (billett, hotellrom eller liknande)
  2. engasjere artist, modell eller liknande til å opptre
    Døme
    • artisten er booka inn til Øya-festivalen

Faste uttrykk

  • booke om
    endre billett som tidlegare er tinga hos eit transportselskap, på eit hotell eller liknande
    • vi prøvde å booke om i går, men alt var fullt

bokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kortform av bokkøl
  2. flaske, glas eller liknande med bokk (1)
    Døme
    • tinge tre bokk

førehandstinge

førehandstinga

verb

Tyding og bruk

tinge på førehand
Døme
  • førehandstinge billettar

drosjesentral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

selskap, kontor eller system som koordinerer etterspurnad og utsending av drosjer;
kontor ein ringjer for å tinge drosje
Døme
  • han er medeigar i den største drosjesentralen i området;
  • ringje drosjesentralen

enkelreise, enkelreis, enkeltreis, enkeltreise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å reise frå ein stad til ein annan og ikkje attende
Døme
  • prisen for ei enkelreise;
  • tinge ei enkelreise