Bokmålsordboka
utrette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utrette | utretter | utretta | har utretta | utrett! |
| utrettet | har utrettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utretta + substantiv | utretta + substantiv | den/det utretta + substantiv | utretta + substantiv | utrettende |
| utrettet + substantiv | utrettet + substantiv | den/det utrettede + substantiv | utrettede + substantiv | |
| den/det utrettete + substantiv | utrettete + substantiv | |||