Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
28 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
tine
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þíðna
Betydning og bruk
transitivt
: få frossen væske til å smelte
Eksempel
tine
isen
;
tine
frosne rør
;
tine
(opp) kjøtt
–
gi det en temperatur på over 0 °C
intransitivt
:
smelte
(
2
II)
,
bråne
Eksempel
sola får snøen til å
tine
om person:
tine
opp
–
tø opp
Artikkelside
tine
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tína
Betydning og bruk
plukke, riste fisk ut av garn
rense tresket korn
Artikkelside
tine
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
‘balje, spann’
;
fra
latin
tina
‘vinfat’
Betydning og bruk
oval
eller
rund treeske med bærehåndtak i lokket, opprinnelig til å frakte mat i
Eksempel
gamle
tiner
er blitt antikviteter
;
smør
tine
Artikkelside
tø
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þeyja
Betydning og bruk
smelte, tine
Eksempel
det tør
;
snøen tør
Faste uttrykk
tø opp
bli mer livlig og imøtekommende
publikum tødde opp og sang med
Artikkelside
reise
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
bryte opp
;
fare av gårde
;
dra
(13)
Eksempel
det er på tide å reise
;
hun har reist fra mannen sin
komme bort
;
smelte
(
2
II
, 2)
,
tine
(
2
II
, 2)
Eksempel
jeg ser fram til at snøen reiser
være på reise
;
fare
(
2
II
, 1)
Eksempel
reise
rundt i verden
;
de reiste med både buss, tog og båt
;
de er ute og reiser nå
;
jeg vil gjerne
reise
bort en tid
om eldre forhold: dra fra sted til sted og selge en vare
Eksempel
han
reiser
i skotøy
Faste uttrykk
reise lett
ha lite bagasje
reise med
ta med seg noe
;
stjele
reise sin vei
dra fra noen eller noe
ryke og reise
ha seg unna
;
dra
dit pepperen gror
ryk og reis!
hun var rasende og bad dem ryke og reise
Artikkelside
åt
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
át
‘det å ete, mat’
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for insekter som stikker
eller
biter
jord
eller
grus som blir strødd på snø eller is for å få den til å tine fortere
Eksempel
kaste åt på åkeren
skade som skyldes gnag av insekter
Eksempel
det kom åt på plantene
Artikkelside
laup
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
laupr
Betydning og bruk
avlang eller rund eske med hank på lokket
;
tine
(
1
I)
om
eldre
forhold
: et visst mål smør, ca. 15
kilogram
Artikkelside
bråne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bráðna
;
beslektet
med
bre
(
2
II)
Betydning og bruk
tine
(
2
II
, 2)
,
smelte
(
2
II
, 2)
Eksempel
snøen
bråner
Artikkelside
dypfryse
,
djupfryse
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fryse
(
1
I)
Betydning og bruk
fryse ned og oppbevare, særlig matvarer, ved –18 °C eller lavere temperatur
Eksempel
det går fort å dypfryse den, men det tar lang tid å tine
Artikkelside
fordøye
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘få til å smelte, tine’
,
av
for-
(
2
II)
;
beslektet
med
tø
Betydning og bruk
bearbeide mat i magesekken og tarmene slik at den kan nyttes i kroppen
;
melte
i overført betydning
: ta imot, forstå
Eksempel
jeg har ikke fordøyd stoffet ennå
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
tine
2
II
tina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þíðna
Tyding og bruk
transitivt: få (
særleg
is, snø) til å gå over i væskeform
;
smelte
(
3
III)
Døme
tine isen
med varme få normal opning i (noko frose, særleg røyr)
tine frosne røyr
med varme få (noko frose) attende til den opphavlege konsistensen
tine (opp) frose kjøt
intransitivt,
særleg
om snø, is: gå over i væskeform
;
smelte
(
3
III)
,
bråne
Døme
isen tiner snart
;
sola får snøen til å tine
om noko frose: med varme få att den opphavlege (blaute) konsistensen
det frosne kjøtet tinte litt om senn
om person:
tine opp
–
tø opp
Artikkelside
tine
3
III
tina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tína
Tyding og bruk
plukke, riste fisk ut av garn
skilje snerpet frå byggkornet, reinske treskt korn
ta nøtta or hamsen
Artikkelside
tine
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
og
,
fransk
;
frå
latin
tina
‘vinfat’
Tyding og bruk
oval
eller
rund treøskje med berehandtak i loket
;
laup
(
1
I)
Døme
ei tine til å ha niste i
Artikkelside
tien
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þiðinn
Tyding og bruk
tåen
,
isfri
Døme
tien mark
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
tø
2
II
,
tøye
1
I
tøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þeyja
Tyding og bruk
smelte, bråne, tine
Døme
snøen tør
;
det tør fort i sola
Faste uttrykk
tø opp
bli meir livleg og omgjengeleg
han tødde opp utetter i selskapet
Artikkelside
reise
3
III
reisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
bryte opp
;
fare av stad
;
dra
(17)
Døme
dei reiser snart
;
ho er reist frå mannen sin
kome bort
;
smelte
(
3
III
, 2)
,
tine
(
2
II
, 2)
Døme
snøen har reist
vere på reise
;
fare
(
2
II
, 1)
Døme
reise rundt i verda
;
eg liker best å reise med tog
;
dei reiser til varmare strok så ofte dei kan
;
vi har vore ute og reist
om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
Døme
han reiser i skotøy
Faste uttrykk
reise lett
ha lite bagasje
reise med
ta med seg noko
;
stele
reise sin veg
dra frå nokon eller noko
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
Artikkelside
gå opp
Tyding og bruk
Sjå:
gå
auke, stige
Døme
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
Døme
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
Døme
gå opp i saumane
smelte, tine
Døme
vatna går opp
;
isen går opp
Artikkelside
varmluft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
oppvarma luft
;
til skilnad frå
kaldluft
Døme
det kjem varmluft frå aust
;
tine kjøtet på varmluft i steikjeomnen
Artikkelside
tøyre
tøyra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
tø
(
2
II)
,
tine
(
2
II
, 2)
Døme
det tøyrer godt no i sola
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100