Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 15 oppslagsord

tilstrekkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ha tilstrekkeleg kjennskap til saka

munn-til-munn-metode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. metode for kunstig anding med innblåsing av luft når andedråtten har stansa eller er så svak at blodet ikkje får tilstrekkeleg oksygen;
  2. i overført tyding: spreiing av informasjon eller liknande ved å snakke med folk

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

  1. som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
    Døme
    • ha pengar nok til billetten;
    • dei har nok å ete;
    • no har vi arbeidd nok for i dag;
    • ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
    • berre det beste er godt nok;
    • det er meir enn nok av det slaget
  2. som har nådd grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
    vel, truleg, venteleg;
    Døme
    • det går nok bra;
    • eg må nok gå no;
    • eg skal nok kome, det lovar eg;
    • ho er nok trøytt, stakkar
  4. brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
    Døme
    • ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
    • det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
    • tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
    • eg har fått nok av slike folk
  • ikkje nok med
    brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
    • ikkje nok med at han lyg, han stel også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkeleg om den saka
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan

uttømmande

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gje eit uttømmande svar

slave 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som slavar, opphavleg om slaviske krigsfangar som vart selde som trælar

Tyding og bruk

  1. ufri person som er eigedomen til ein annan person, og som eigaren rår heilt over, og som kan kjøpast og seljast;
    Døme
    • krigsfangane vart selde som slavar;
    • ein frigjeven slave;
    • slavane hadde mykje og tungt arbeide
  2. person som arbeider hardt utan å få tilstrekkeleg løn eller kompensasjon for det;
    undertrykt arbeidar
    Døme
    • dei var slavar på fabrikken
  3. person som er avhengig av noko, eller let noko styre seg
    Døme
    • ein slave av alkoholen;
    • ho er ein slave av lidenskapane sine
  4. om eldre forhold: straffange på slaveri (4)
    Døme
    • vere slave på Akershus

nok om det

Tyding og bruk

det er sagt tilstrekkeleg om den saka;
Sjå: nok

forsynt

adjektiv

Tyding og bruk

som er mett, har fått tilstrekkeleg av noko;
utstyrt med
Døme
  • nei takk, eg er forsynt;
  • dokumenta var ikkje forsynte med dato og årstal

quantum satis

adverb

Uttale

kvaˊntum saˋtis

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

tilstrekkeleg mengd, tidlegare brukt på reseptar og liknande;
forkorta q.s.

nasjonalitetsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

prinsipp som går ut på at politiske grenser bør bli trekte slik at folket i tilstrekkeleg grad kan samlast rundt sams historie, kultur og språk;
jamfør nasjon (1)

instrumentere

instrumentera

verb

Opphav

jamfør instrument

Tyding og bruk

  1. arrangere eit musikkstykke for orkester;
    fordele røystene i ein komposisjon mellom dei ulike instrumenta;
  2. utstyre med instrument (1)
    Døme
    • bilen er enkelt, men tilstrekkeleg instrumentert