Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
48 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

tie

verb

Opphav

norrønt þegja

Betydning og bruk

  1. bli taus;
    slutte å snakke eller gi lyd fra seg
    Eksempel
    • du må tie når andre snakker;
    • ti stille!
  2. unnlate å nevne
    Eksempel
    • pressen kan ikke tie i en slik sak
  3. holde tett, holde på en hemmelighet
    Eksempel
    • hun tier med det hun vet

Faste uttrykk

  • den som tier, samtykker
    taushet tolkes som enighet
  • tie i hjel
    usynliggjøre ved bevisst ikke nevne
Artikkelside

stoppe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slutte å bevege seg;
    Eksempel
    • bussen stoppet med et rykk;
    • de stoppet opp foran vinduet
  2. få til å slutte;
    Eksempel
    • kan du stoppe motoren?
    • stopp tyven!

Faste uttrykk

  • stoppe munnen på
    få til å tie
Artikkelside

stilltiende

adjektiv

Opphav

jamfør tie

Betydning og bruk

  1. som ikke sier noe;
  2. brukt som adverb: uten å si noe;
    uten å mukke
    Eksempel
    • finne seg stilltiende i alt
  3. som gjelder uten å være fastslått i ord
    Eksempel
    • en stilltiende overenskomst;
    • en stilltiende forutsetning
Artikkelside

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro;
    som ikke beveger seg;
    Eksempel
    • et stille hav
    • brukt som adverb:
      • fjorden lå blikk stille
  2. uten bråk og uro;
    Eksempel
    • det er et stille og fredelig sted;
    • politiet har hatt en stille helg
    • brukt som adverb:
      • snøen falt tett og stille;
      • jeg prøvde å gå stille i trappa;
      • de lever stille og rolig
  3. Eksempel
    • han har vært stille og fortenkt i det siste;
    • jeg bad en stille bønn om at det måtte gå bra
  4. Eksempel
    • han er så stille og beskjeden;
    • den stilleste jenta i klassen

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring
  • stille vann har dypest grunn
    den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
  • stå stille for noen
    ikke klare å tenke klart;
    ikke klare å komme på noe
    • på eksamen stod det plutselig helt stille for meg
Artikkelside

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum; beslektet med latin lingua ‘tunge, språk’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • slikke opp med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Eksempel
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som taleredskap
    Eksempel
    • ha skarp tunge;
    • ha en giftig tunge
  4. Eksempel
    • fremmed tunge
  5. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • tunge i en pens;
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for at en har sagt noe en angrer
    • jeg kunne ha bitt meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • rekke tunge
    strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tale med to tunger
    si snart det ene, snart det andre;
    si motstridende ting
  • tunga på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Artikkelside

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Eksempel
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en språklyds plassering;
    i ord som framlyd, innlyd og utlyd

Faste uttrykk

  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    • banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    • prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe
Artikkelside

tale er sølv, men taushet er gull

Betydning og bruk

det er ofte bedre å tie enn å si noe;
Se: sølv, tale
Artikkelside

den som tier, samtykker

Betydning og bruk

taushet tolkes som enighet;
Artikkelside

gå stille i dørene

Betydning og bruk

fare varsomt fram;
tie;
Eksempel
  • her er det best å gå stille i dørene
Artikkelside

hjel, hel 1

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt hel femininum ‘død, dødsriket’

Faste uttrykk

  • i hjel
    • til døde;
      så en dør
      • fryse i hjel;
      • slå noen i hjel;
      • drikke seg i hjel
    • i overført betydning: i så stor grad at det er på grensen til ødeleggende
      • jeg ler meg i hjel;
      • kose seg glugg i hjel;
      • tie noen i hjel
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

tien

adjektiv

Opphav

norrønt þiðinn

Tyding og bruk

Døme
  • tien mark
Artikkelside