Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
35
oppslagsord
synast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýnast
;
eigenleg
refleksiv av
syne
(
2
II)
Tyding og bruk
sjå ut til
Døme
det synest vere såleis
;
det synest meg å vere det beste
;
eg syntest at dei var like
–
for meg såg dei like ut
meine
,
tenkje
,
tykkje
vi syntest det var godt nok
;
eg syntest høyre eit skrik
;
kva synest du?
finne for godt, like, ynskje
Døme
du kan kome når du synest
Faste uttrykk
synast om
ha godhug for
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
politikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
gresk
politikos
‘som vedkjem byen, staten’
Tyding og bruk
det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjeld styringa av samfunnet
Døme
drive med politikk
som etterledd i ord som
kommunepolitikk
rikspolitikk
utanrikspolitikk
prinsipiell
eller
praktisk framgangsmåte i ei særskild sak
Døme
dette synest eg er fornuftig politikk
brukt som etterledd i ord som
asylpolitikk
landbrukspolitikk
Faste uttrykk
gå politikk i noko
bli til ei politisk sak
det er gått politikk i saka
Artikkelside
myrsnipe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
myr
Tyding og bruk
gråbrun, spraglete vadefugl med langt nebb i
snipefamilien
;
Calidris alpina
i
overført tyding
: person som synest best om eigne barn
Døme
ho er ei skikkeleg myrsnipe
Artikkelside
identitetslaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan
identitet
(2)
Døme
eg synest den nye plata deira er identitetslaus
som manglar
identitetsprov
Døme
identitetslause asylsøkjarar
Artikkelside
måne
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máni
Tyding og bruk
himmellekam
som går i bane omkring ein planet
;
drabant
(3)
,
satellitt
(1)
Døme
jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
måne
(1)
som går omkring jorda, og som er meir
eller
mindre synleg på himmelen
Døme
månen er i ne
;
veksande måne
;
månen står opp om kvelden
som etterledd i ord som
fullmåne
halvmåne
nymåne
noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
Døme
han har fått måne
Faste uttrykk
mannen i månen
menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
sjå ut som ein har dotte ned frå månen
sjå svært forundra ut
teikn i sol og måne
teikn som tyder på at noko kjem til å hende
Artikkelside
mannen i månen
Tyding og bruk
menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
;
Sjå:
måne
Artikkelside
lyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lyst
Tyding og bruk
trong til eller ynske om å få eller gjere noko som gjev glede eller tilfredsstilling
;
hug
(
1
I
, 2)
,
trå
(
1
I)
Døme
få lyst på sjokolade
;
ha lyst til å studere
;
følgje lystene sine
;
sanselege lyster
;
har du lyst, har du lov
som etterledd i ord som
arbeidslyst
leselyst
matlyst
reiselyst
seksuelt begjær
Døme
vekkje lyst
;
ha nedsett lyst
glede
(
1
I)
,
hugnad
Døme
ho song så det var ei lyst å høyre på
Faste uttrykk
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
med liv og lyst
med kraft og iver
ta fatt på arbeidet med liv og lyst
Artikkelside
lyte
3
III
lyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hljóta
‘få (med loddtrekking), ha, lyte’
;
samanheng
med
lott
Tyding og bruk
vere nøydd til
;
måtte, skulle
Døme
du lyt gjere det
;
ho laut vere med anten ho ville eller ei
;
det er fælt å
lyte
gjere slikt
;
han har lote vente lenge
;
det lyt lagast mykje mat
få eller ha lov til
;
ha høve eller grunn til
Døme
ho lyt no gjere som ho synest
;
det lyt så vere
;
i dag lyt de heller kvile
bli driven i ei viss lei
Døme
eg laut heim
;
han lyt i veg
Artikkelside
liv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
líf
;
samanheng
med
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
det å leve
;
levande tilstand, eksistens, tilvære
Døme
halde liv i noko
;
redde livet
;
risikere liv og lemer
;
ta livet av nokon
;
ta sitt eige liv
;
kjempe for livet
;
ta livet med ro
;
bøte med livet
;
det står om livet
;
det gjeld livet
;
det er livet om å gjere
;
livet går vidare
;
er det liv på Mars?
livleg rørsle
eller
verksemd
;
livskraft, energi, iver
Døme
eit yrande liv
;
det var liv og røre på torget
;
det er så mykje liv i kattungane
;
etter ein kvil kom det liv i dei att
;
skildringa var full av liv
levetid
Døme
eit langt liv
;
bu på same plassen heile livet
;
det er det beste eg har smakt i mitt liv!
måte å leve på
;
livsform
Døme
eit roleg liv
;
leve sitt eige liv
;
eit liv i fattigdom
;
livet i gamle dagar
;
livet på moen
som etterledd i ord som
hundeliv
område for menneskeleg verksemd
Døme
det praktiske livet
som etterledd i ord som
arbeidsliv
kjensleliv
næringsliv
moro, leven
Døme
er det noko liv i byen?
noko som lever
;
levande skapning
Døme
det var ikkje eit liv å sjå
som etterledd i ord som
dyreliv
planteliv
tenkt tilvære etter døden
Døme
ha von om eit æveleg liv
;
i det neste livet
kropp
Døme
få ein skrekk i livet
;
har du ingen kjensler i livet?
(nedre del av) overkropp
;
midje
Døme
vere lang i livet
;
smal om livet
;
ta nokon rundt livet
;
buksa er vid i livet
mage, buk
Døme
få litt mat i livet
livmor
Døme
barnet i mors liv
(ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen
;
livstykke på klesplagg
Døme
bunaden har svart stakk og raudt liv
som etterledd i ord som
kjoleliv
snøreliv
Faste uttrykk
aldri i livet
absolutt ikkje
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
det evige livet
livet etter døden
tru på Gud og det evige livet
gå på livet laus
gå hardt for seg
ha livets rett
ha rett til å eksistere
ha ni liv
opphavleg om kattar: vere seigliva
halde frå livet
halde (nokon) på avstand
i levande live
i levande tilstand
eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
i røynda
dei har møtt filmstjerna i levande live
i live
levande, verksam, i funksjon
halde seg i live
;
ho vart funnen i live
ikkje eige skam i livet
ikkje ha skamkjensle for noko
kjenne liv
merke at fosteret rører på seg
kome nærmare inn på livet
bli betre kjend med
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere
;
teori og praksis
hos henne er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livleg verksemd
;
høg aktivitetet
på laurdag blir det liv og røre i Storgata
;
det er liv og røre på stranda
livs levande
tydeleg i live
;
lys levande
med liv og sjel
heilt og fullt
kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
døy, omkome
setje til livs
ete og drikke
;
fortære
setje ut i livet
setje i verk
;
realisere ein plan
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
vere fare for at nokon kan døy
det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
det synest å stå om livet for fiskerinæringane
stå til liv
gå (nokolunde) bra
til live
til ein aktiv og levande tilstand
vekkja verkstaden til live att
;
aksjonen vakna til live
;
la draumen kome til live
vere liv laga
vere levedyktig
;
ha ei framtid
;
vere liv lage
verksemda er liv laga
vere ute på livet
feste, rangle
vilje til livs
ynskje eller prøve å ta livet av
han hadde mange fiendar som ville han til livs
få slutt på
det er sterke krefter som vil samvirket til livs
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100