Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
112 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

sving 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svinge (2; jamfør sving (2

Betydning og bruk

  1. svingende bevegelse
    Eksempel
    • gjøre en sving med armen;
    • bokseren slo en høyre sving
  2. krumning på linje, elv, vei eller lignende;
    Eksempel
    • veien har mange brå svinger;
    • kjøre en sving utenom
  3. kort tur eller runde;
    Eksempel
    • han gjorde en sving bort til bordet;
    • en sving hjem for å få seg litt mat
  4. fart, framdrift
    Eksempel
    • de har fått sving på sakene

Faste uttrykk

  • henge med i svingene
    klare å følge med (i en utvikling eller i noe som hender);
    henge med
  • i sving
    i aktivitet eller virksomhet;
    jamfør i gang
    • boka setter fantasien i sving;
    • de var i full sving med arbeidet;
    • sette seg i sving med noe
Artikkelside

sving 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av svinge (2; jamfør sving (1

Betydning og bruk

svingende bevegelse;
Eksempel
  • skrive navnet sitt med flotte svinger
Artikkelside

svinge 1

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • han svang seg over gjerdet;
  • de svang seg i salen;
  • fuglen svang seg mot himmelen
Artikkelside

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    1. dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    2. slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    3. bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

U-sving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sving formet som en U;
    sving der en snur og fortsetter motsatt vei
    Eksempel
    • ta en U-sving ved neste avkjørsel
  2. i overført betydning: det å skifte mening til det motsatte;
    Eksempel
    • regjeringen tok en U-sving i spørsmålet om togutbygging
Artikkelside

swing

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som sving (1

Betydning og bruk

  1. stilart innenfor jazzmusikken
  2. dans til swing (1)
Artikkelside

yttersving

substantiv hankjønn

Opphav

av ytter-

Betydning og bruk

ytterste og videste (del av) sving langs veikant eller på (delt) idrettsbane;
til forskjell fra innersving
Eksempel
  • tape terreng i yttersvingen
Artikkelside

snirkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. (tenkt) linje som krummer seg;
    Eksempel
    • gå i kroker og snirkler
  2. Eksempel
    • tegne snirkler
Artikkelside

stygg

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Betydning og bruk

  1. som tar seg dårlig ut;
    med utiltalende utseende
    Eksempel
    • være stygg å se på;
    • være stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ha stygg håndskrift;
    • ha et stygt bilde på veggen;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • styggere hus har jeg aldri sett;
    • årets styggeste nybygg
  2. slem, vond
    Eksempel
    • være stygg mot noen;
    • tenke stygge tanker;
    • stygge gjerninger;
    • en stygg beskylding
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farlig, skremmende
    Eksempel
    • sjøen gikk stygg;
    • stygge våpen;
    • en stygg sykdom;
    • en stygg sving;
    • en stygg ulykke;
    • et stygt sår
  4. lei, fæl
    Eksempel
    • en stygg affære;
    • være stygg til å banne
  5. faretruende, illevarslende
    Eksempel
    • se stygt ut for noen
    • brukt som adverb:
      • drømme stygt
  6. uvøren, dumdristig
    Eksempel
    • stygg råkjøring
  7. om lyd: høy og skremmende
    Eksempel
    • et stygt skrik;
    • det var stygt å høre på;
    • det piper stygt i mikrofonen
  8. ufyselig, ruskete
    Eksempel
    • stygt vær
  9. Eksempel
    • fortelle stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. brukt som forsterkende forledd;

Faste uttrykk

  • være stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

sving

substantiv hankjønn

Opphav

av svinge

Tyding og bruk

  1. rørsle som går i ring eller i boge
    Døme
    • gjere ein sving med armen
  2. bøyg på linje, elv, veg eller liknande;
    Døme
    • vegen har mange brå svingar;
    • køyre ein sving utanom
  3. liten tur eller runde;
    Døme
    • ho gjorde ein sving bortover golvet;
    • han skal ein sving heimom
  4. fart, framdrift
    Døme
    • dei fekk sving på sakene

Faste uttrykk

  • henge med i svingane
    klare å følgje med (i ei utvikling eller i noko som hender);
    henge med
  • i sving
    i aktivitet eller verksemd
    • boka set fantasien i sving;
    • dei er i full sving med oppgåva
Artikkelside

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre noko i boge
    Døme
    • svinge sverdet;
    • ho svingar øksa;
    • han svingar armane langs sida
  2. føre noko i ei ny lei;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Døme
    • svinge båten rundt;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra;
    • svinge på rattet
  3. vere i rørsle att og fram
    Døme
    • pendelen svingar;
    • greinene på treet svinga
  4. veksle mellom ulike tilstandar;
    Døme
    • prisane svinga sterkt;
    • svinge mellom vonløyse og tru;
    • folkemeininga svingar
    • brukt som adjektiv:
      • svingande prisar;
      • svingande humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • orkesteret fekk det til å svinge
    • brukt som adjektiv:
      • svingande jazz;
      • svingande felespel
  6. i overført tyding: vere prega av driv og intensitet
    Døme
    • det svingar av den lokale fotballen
  7. brukt i eid
    Døme
    • kom deg vekk, for svingande!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    1. dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    2. slengje seg i ei boge
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg over gjerdet
    3. bukte seg;
      gå i svingar
      • vegen svingar seg oppover lia
  • svinge seg opp
    kome seg opp i ein høgare posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • han svinga seg opp med politiske knep
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • hogge med den skarpaste øksa
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving;
    • skjere med ein skarpare vinkel
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • gjere biletet litt skarpare;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute;
    • du treng eit hardare materiale
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet;
      • nordkysten er hardast ramma av stormen
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurd valuta
    2. noko som er ettertrakta
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

U-sving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sving forma som ein U;
    sving der ein snur og held fram motsett veg
    Døme
    • ta ein U-sving i lyskrysset
  2. i overført tyding: det å skifte meining til det motsette;
    Døme
    • regjeringa tok ein U-sving i spørsmålet om formuesskatt
Artikkelside

swing

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som sving

Tyding og bruk

  1. stilretning innanfor jazzmusikken
  2. dans til swing (1)
Artikkelside

yttersving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytste og lengste (del av) sving på veg eller på (delt) idrettsbane;
til skilnad frå innersving
Artikkelside

snirkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. (tenkt) linje som krummar seg;
    Døme
    • gå i krokar og snirklar
  2. Døme
    • teikne snirklar
Artikkelside

spinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spinne

Tyding og bruk

  1. nett av fine trådar;
    Døme
    • spinn av edderkoppar
  2. i overført tyding: samanfiltra system av hendingar, førestillingar eller liknande
    Døme
    • eit spinn av flokete tanker

Faste uttrykk

  • gå i spinn
    kome ut av kontroll;
    miste fatninga
    • tenk om datasystema går i spinn;
    • han gjekk heilt i spinn da kjærasten gjorde det slutt
  • i spinn
    i roterande rørsle
    • bilen kom i spinn i ein krapp sving;
    • flyet kom i spinn
Artikkelside

stygg 2

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Tyding og bruk

  1. som tek seg dårleg ut;
    med utiltalande utsjånad
    Døme
    • vere stygg å sjå på;
    • vere stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ei stygg handskrift;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • eit stygt måleri;
    • det eine huset styggare enn det andre;
    • det styggaste bygget i byen
  2. slem, uskikkeleg, vond
    Døme
    • vere stygg mot nokon;
    • ei stygg skulding;
    • stygge gjerningar
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farleg, skremmande
    Døme
    • ein stygg sving;
    • ein stygg sjukdom;
    • stygge våpen;
    • ei stygg ulykke;
    • eit stygt sår
  4. fæl, lei
    Døme
    • ein stygg affære;
    • vere stygg til å banne
  5. faretruande, illevarslande
    Døme
    • sjå stygt ut for nokon
    • brukt som adverb:
      • drøyme stygt
  6. dumdristig, tankelaus
    Døme
    • stygg køyring
  7. om lyd: høg og skremmande
    Døme
    • eit stygt skrik;
    • det var stygt å høyre
  8. ufyseleg, ruskete
    Døme
    • stygt vêr
  9. Døme
    • fortelje stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. redd, sky;
    jamfør folkestygg
  11. brukt som forsterkande forledd;

Faste uttrykk

  • vere stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord
Artikkelside