Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
106 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

superlativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin (gradus) superlativus ‘den høyeste (grad)'

Betydning og bruk

i grammatikk: høyeste grad (1, 3) ved gradbøying av adjektiv og adverb;
Eksempel
  • ‘best’ er superlativ av ‘god’
Artikkelside

superlativ 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som superlativ (1

Betydning og bruk

sterkt (rosende) ord eller uttrykk
Eksempel
  • kritikerne tok fram superlativene
Artikkelside

ærbødig

adjektiv

Opphav

lavtysk erbödich ‘villig’; beslektet med tysk erbieten ‘tilby’, betydning påvirket av ære og tysk ehr(er)bietig ‘ærbødig’

Betydning og bruk

  1. som viser stor aktelse eller respekt
  2. i superlativ eller med personlig pronomen til å undertegne brev: Ærbødigst NN eller Deres ærbødige NN
Artikkelside

minimal

adjektiv

Opphav

av latin minimus, superlativ av minor ‘mindre’

Betydning og bruk

som har nådd lavmålet for det som er mulig eller tillatt;
motsatt maksimal
Eksempel
  • vise minimal interesse;
  • båten holdt minimal fart gjennom sundet;
  • sjansene for å vinne er minimale
Artikkelside

aller

adverb

Opphav

norrønt allra, genitiv flertall av allr ‘all’

Betydning og bruk

brukt forsterkende foran superlativ
Eksempel
  • en aller helvetes kar – pokkers;
  • ikke så aller verst;
  • som aller snarest;
  • aller best, helst, mest, størst

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • det aller helligste
    det innerste rommet i Salomos tempel, der paktens ark stod;
    i overført betydning, ofte spøkefullt: rom der det mest verdifulle oppbevares, sjefskontor eller lignende
Artikkelside

størst

adjektiv

Opphav

norrønt stǿrstr, superlativ av stor; jamfør større

Betydning og bruk

  1. i høyeste grad stor
    Eksempel
    • det største rommet;
    • med den største glede
  2. som har høyest alder;
    eldst
    Eksempel
    • hun er størst av søskenene
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt; opprinnelig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. etter noe annet;
    senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • komme sist av alle
  2. mot slutten
    Eksempel
    • sist i september
  3. lengst bak;
    bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
  4. dårligst
    Eksempel
    • bli sist i konkurransen
  5. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte;
    • det lovet jeg sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikke;
    helst ikke
    • det ville jeg sist av alt gjøre
  • sist, men ikke minst
    til slutt av det som nevnes, men viktigere enn plasseringen skulle tilsi
  • takk for sist
    • brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
    • brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
  • til sjuende og sist
    helt til slutt
Artikkelside

snarest

adverb

Opphav

superlativ av snart

Betydning og bruk

med en gang, så fort som mulig
Eksempel
  • de måtte videre snarest;
  • vi må snarest legge fram saken;
  • snarest mulig

Faste uttrykk

  • som snarest
    en kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • stikke innom naboen som snarest
Artikkelside

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ flere

Betydning og bruk

som det er mest av i antall;
mest tallrik
Eksempel
  • partiet som fikk flest stemmer i valget;
  • de fleste land
  • brukt som substantiv:
    • de fleste er positive til forslaget

Faste uttrykk

  • flest mulig
    så mange som mulig
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

superlativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin (gradus) superlativus ‘den høgaste (grada)'

Tyding og bruk

i grammatikk: høgaste grad (1, 3) ved gradbøying av adjektiv og adverb;
Døme
  • 'rikast' er superlativ av 'rik'
Artikkelside

superlativ 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som superlativ (1

Tyding og bruk

sterkt (rosande) ord eller uttrykk
Døme
  • kritikarane tok fram superlativa
Artikkelside

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
Artikkelside

størst

adjektiv

Opphav

norrønt stǿrstr, superlativ av stor; jamfør større

Tyding og bruk

  1. i høgste grad stor
    Døme
    • det største huset;
    • med største glede
  2. som har høgast alder;
    eldst
    Døme
    • han er størst av barna i familien
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Døme
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Døme
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Døme
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Døme
    • de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ein akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Tyding og bruk

  1. i høgste grad liten
    Døme
    • det minste rommet;
    • utan minste tvil;
    • dei minste kommunane;
    • ingen viste den minste interesse
    • brukt som substantiv:
      • ikkje bry seg det minste
  2. yngst
    Døme
    • det minste barnet
    • brukt som substantiv:
      • vere heime med minsten;
      • ein karusell for dei minste
  3. brukt som adverb: i liten grad
    Døme
    • gjere minst mogleg;
    • dei kjem når ein minst ventar dei;
    • alle gledde seg, ikkje minst barna
  4. brukt som adverb: ikkje mindre enn
    Døme
    • minst tre år;
    • det kostar minst 500 kr

Faste uttrykk

  • i det minste
    i alle fall
    • du kunne i det minste prøve
  • i minste laget
    mindre enn ein ynskjer;
    vel liten
    • arealet er i minste laget
  • i minsto
    med dativ: i det minste
  • ikkje det minste
    ikkje det grann
    • ho var ikkje det minste overraska
Artikkelside

snarast

adverb

Opphav

superlativ av snart

Tyding og bruk

med ein gong, så fort som mogleg
Døme
  • vi må fremje saka snarast;
  • snarast mogleg

Faste uttrykk

  • som snarast
    ei kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • ta ein tur til byen som snarast
Artikkelside

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ fleire

Tyding og bruk

som det er mest av i tal;
mest talrik
Døme
  • kandidaten som fekk flest røyster;
  • dei fleste land
  • brukt som substantiv
    • dei fleste har det slik

Faste uttrykk

  • flest mogleg
    så mange som mogleg
  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside