Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
84 treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
strande
verb
Vis bøyning
Opphav
av
strand
Betydning og bruk
gå eller drive på grunn
Eksempel
fartøyet
strandet
i overført betydning
: slå feil
;
mislykkes
Eksempel
hele forsøket
strandet
på dårlig planlegging
Artikkelside
strand
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strǫnd
Betydning og bruk
landstrekning nærmest langs sjø, fjord
eller
vann
Eksempel
gå ned til
stranda
for å bade
som etterledd i ord som
badestrand
havstrand
naturiststrand
sandstrand
Faste uttrykk
land og strand
indre og ytre strøk
;
mange steder
;
hele landet
dra
land
og strand rundt
Artikkelside
strander
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Stranda på Sunnmøre
Artikkelside
strandløve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som elsker å være på stranda, og som ofte liker å vise seg fram
Eksempel
de unge strandløvene spradet rundt
;
strandløver glemmer ikke solkremen
Artikkelside
badeengel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person, særlig barn, som elsker å bade
;
badenymfe
Eksempel
badeenglene kaster seg i vannet så ofte de kan
;
stranda var full av badeengler og strandløver
Artikkelside
sole
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
la solstrålene treffe en del av kroppen
Eksempel
ligge på plenen og sole overkroppen
Faste uttrykk
sole seg
være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
ligge på stranda og sole seg
;
de badet og solte seg
nyte andres beundring for status eller prestasjon
;
vise at en er fornøyd med egen suksess
han
soler
seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside
sole seg
Betydning og bruk
Se:
sole
være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
Eksempel
ligge på stranda og sole seg
;
de badet og solte seg
nyte andres beundring for status eller prestasjon
;
vise at en er fornøyd med egen suksess
Eksempel
han
soler
seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside
ned på
Betydning og bruk
om bevegelse: i retning nedover
;
Se:
ned
Eksempel
ta en tur ned på stranda
Artikkelside
flokke til
Betydning og bruk
strømme til i flokk
;
Se:
flokke
Eksempel
turistene flokker til stranda
Artikkelside
rulle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rull
og
rulle
(
1
I)
Betydning og bruk
bevege seg (bortover et underlag) ved å dreie seg rundt sin egen akse
;
trille
(
3
III
, 2)
Eksempel
rulle
over ende
;
bilen
ruller
nedover
;
flyet rullet rundt i lufta
få til å
rulle
(
3
III
, 1)
;
trille
(
3
III
, 1)
Eksempel
de rullet en tønne nedover bakken
jevne med rull eller rulle
;
glatte
(
2
II)
,
slette
(
3
III
, 1)
Eksempel
rulle
tøy
;
de ruller åkeren
lage (noe som ligner) en kule
eller
rull
Eksempel
rulle
en sigarett
;
hun har
rullet
sammen teppet
gå i bølgegang
Eksempel
havet
ruller
mot stranda
om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene
Eksempel
båten
rullet
kraftig
om lyd: drønne
;
rumle lenge
Eksempel
tordenen
ruller
uttale norsk ‘r’ med tungespissen
;
til forskjell fra
skarre
(2)
Eksempel
rulle
på r-ene
Faste uttrykk
rulle med øynene
sperre opp øynene og bevege øyeeplene, for eksempel som uttrykk for forakt, forbauselse eller opphisselse
;
jamfør
himle
(
1
I)
rulle ned
få noe sammenrullet til å folde seg ut nedover
rulle
ned en gardin
;
rulle ned buksebeina
få bilvindu til å gli ned og åpne seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
jeg rullet ned vinduet
rulle opp
folde sammen (oppover) til en rull
hun har rullet opp ermene på jakken
;
gardinene er rullet opp
få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
jeg rullet opp bilvinduet
avsløre litt etter litt
politiet har
rullet
opp en tyveribande
oppklare
journalisten var med på å rulle opp saken
tegne, skildre
filmen
rullet
opp rystende perspektiver
rulle ut
folde ut en rull
rulle ut den røde løperen
;
de
rullet
ut kunstgresset
forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
rulle ut boller
sette i verk noe på løpende bånd
;
innføre i et (større) område
de ruller ut bredbånd i hele distriktet
Artikkelside
Nynorskordboka
49
oppslagsord
strande
stranda
verb
Vis bøying
Opphav
av
strand
Tyding og bruk
gå eller drive på grunn
Døme
fartøyet stranda
i
overført tyding
: slå feil
;
mislykkast
Døme
heile tiltaket stranda på grunn av dårleg planlegging
Artikkelside
strand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strǫnd
Tyding og bruk
smalt belte av landjord som grensar til hav, sjø, fjord
eller
vatn
Døme
gå ned til stranda for å fiske
som etterledd i ord som
badestrand
havstrand
naturiststrand
sandstrand
Faste uttrykk
land og strand
indre og ytre strok
;
mange stader
;
heile landet
fare land og strand rundt
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
ho braut armen
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
dei braut helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
strandar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Stranda på Sunnmøre
Artikkelside
strandløve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som elskar å vere på stranda og gjerne likar å vise seg fram
Døme
unge, solbrune strandløver som spradar rundt
;
strandløvene må hugse solkrem
Artikkelside
badeengel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person, særleg barn, som elskar å bade
;
badenymfe
Døme
badeenglane har vore i vatnet i fleire timar
;
strandløver og badeenglar elskar stranda
Artikkelside
utfartsstad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
populært mål for
utfart
(2)
Døme
stranda er ein ynda utfartsstad for ungdom
Artikkelside
skjel
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skel
;
samanheng
med
skilje
(
2
II)
Tyding og bruk
blautdyr
som lever i vatn og er dekt av to skal som heng saman
;
musling
;
Bivalvia
Døme
skjel som blåskjel og kamskjel kan ein ete
;
plukke skjel
kvart av to skal på ein
musling
Døme
plukke skjel på stranda
;
bedet var dekorert med skjel
(tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekkjer utsida på
til dømes
insekt, reptilar og fisk
flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse plantar
;
skjelblad
Faste uttrykk
falle skjel frå auga til nokon
innsjå korleis noko (ubehageleg) eigenleg er
;
sjå klart
nå skal skjela falle frå auga på politikarane
;
det falt skjel frå auga deira
Artikkelside
strende
1
I
strenda
verb
Vis bøying
Opphav
av
strand
Tyding og bruk
gå langs stranda
;
gå rundt ein fjord eller ei vik
fare
(
2
II)
,
farte
;
flakke
Døme
han strenda landet rundt
gå (snøgt)
;
strene
(1)
Døme
strende forbi
snerte
(
1
I
, 1)
,
sneie
(
2
II
, 1)
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100