Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

strande

verb

Opphav

av strand

Betydning og bruk

  1. gå eller drive på grunn
    Eksempel
    • fartøyet strandet
  2. i overført betydning: slå feil;
    mislykkes
    Eksempel
    • hele forsøket strandet på dårlig planlegging

strand

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt strǫnd

Betydning og bruk

landstrekning nærmest langs sjø, fjord eller vann
Eksempel
  • gå ned til stranda for å bade

Faste uttrykk

  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt

strander

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Stranda på Sunnmøre

strandløve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

person som elsker å være på stranda, og som ofte liker å vise seg fram
Eksempel
  • de unge strandløvene spradet rundt;
  • strandløver glemmer ikke solkremen

badeengel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person, særlig barn, som elsker å bade;
Eksempel
  • badeenglene kaster seg i vannet så ofte de kan;
  • stranda var full av badeengler og strandløver

sole

verb

Betydning og bruk

la solstrålene treffe en del av kroppen
Eksempel
  • ligge på plenen og sole overkroppen

Faste uttrykk

  • sole seg
    • være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
      • ligge på stranda og sole seg;
      • de badet og solte seg
    • nyte andres beundring for status eller prestasjon;
      vise at en er fornøyd med egen suksess
      • han soler seg i sin egen fortreffelighet

sole seg

Betydning og bruk

Se: sole
  1. være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
    Eksempel
    • ligge på stranda og sole seg;
    • de badet og solte seg
  2. nyte andres beundring for status eller prestasjon;
    vise at en er fornøyd med egen suksess
    Eksempel
    • han soler seg i sin egen fortreffelighet

ned på

Betydning og bruk

om bevegelse: i retning nedover;
Se: ned
Eksempel
  • ta en tur ned på stranda

flokke til

Betydning og bruk

strømme til i flokk;
Se: flokke
Eksempel
  • turistene flokker til stranda

rulle 3

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Betydning og bruk

  1. bevege seg (bortover et underlag) ved å dreie seg rundt sin egen akse;
    Eksempel
    • rulle over ende;
    • bilen ruller nedover;
    • flyet rullet rundt i lufta
  2. Eksempel
    • de rullet en tønne nedover bakken
  3. jevne med rull eller rulle;
    Eksempel
    • rulle tøy;
    • de ruller åkeren
  4. lage (noe som ligner) en kule eller rull
    Eksempel
    • rulle en sigarett;
    • hun har rullet sammen teppet
  5. gå i bølgegang
    Eksempel
    • havet ruller mot stranda
  6. om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene
    Eksempel
    • båten rullet kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Eksempel
    • tordenen ruller
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til forskjell fra skarre (2)
    Eksempel
    • rulle på r-ene

Faste uttrykk

  • rulle med øynene
    sperre opp øynene og bevege øyeeplene, for eksempel som uttrykk for forakt, forbauselse eller opphisselse;
    jamfør himle (1
  • rulle ned
    • få noe sammenrullet til å folde seg ut nedover
      • rulle ned en gardin;
      • rulle ned buksebeina
    • få bilvindu til å gli ned og åpne seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet ned vinduet
  • rulle opp
    • folde sammen (oppover) til en rull
      • hun har rullet opp ermene på jakken;
      • gardinene er rullet opp
    • få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet opp bilvinduet
    • avsløre litt etter litt
      • politiet har rullet opp en tyveribande
    • oppklare
      • journalisten var med på å rulle opp saken
    • tegne, skildre
      • filmen rullet opp rystende perspektiver
  • rulle ut
    • folde ut en rull
      • rulle ut den røde løperen;
      • de rullet ut kunstgresset
    • forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
      • rulle ut boller
    • sette i verk noe på løpende bånd;
      innføre i et (større) område
      • de ruller ut bredbånd i hele distriktet

Nynorskordboka 49 oppslagsord

strande

stranda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå eller drive på grunn
    Døme
    • fartøyet stranda
  2. i overført tyding: slå feil;
    Døme
    • heile tiltaket stranda på grunn av dårleg planlegging

strand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt strǫnd

Tyding og bruk

smalt belte av landjord som grensar til hav, sjø, fjord eller vatn
Døme
  • gå ned til stranda for å fiske

Faste uttrykk

  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • det kan eg godt
    brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
    gjerne (2, 2)
    • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
    • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
    • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld

strandar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Stranda på Sunnmøre

strandløve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

person som elskar å vere på stranda og gjerne likar å vise seg fram
Døme
  • unge, solbrune strandløver som spradar rundt;
  • strandløvene må hugse solkrem

badeengel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, særleg barn, som elskar å bade;
Døme
  • badeenglane har vore i vatnet i fleire timar;
  • strandløver og badeenglar elskar stranda

utfartsstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

populært mål for utfart (2)
Døme
  • stranda er ein ynda utfartsstad for ungdom

skjel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt skel; samanheng med skilje (2

Tyding og bruk

  1. blautdyr som lever i vatn og er dekt av to skal som heng saman;
    Bivalvia
    Døme
    • skjel som blåskjel og kamskjel kan ein ete;
    • plukke skjel
  2. kvart av to skal på ein musling
    Døme
    • plukke skjel på stranda;
    • bedet var dekorert med skjel
  3. (tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekkjer utsida på til dømes insekt, reptilar og fisk
  4. flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse plantar;

Faste uttrykk

  • falle skjel frå auga til nokon
    innsjå korleis noko (ubehageleg) eigenleg er;
    sjå klart
    • nå skal skjela falle frå auga på politikarane;
    • det falt skjel frå auga deira

strende 1

strenda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå langs stranda;
    gå rundt ein fjord eller ei vik
  2. Døme
    • han strenda landet rundt
  3. gå (snøgt);
    Døme
    • strende forbi