Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
86 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
strande
verb
Vis bøyning
Opphav
av
strand
Betydning og bruk
gå eller drive på grunn
Eksempel
fartøyet
strandet
i overført betydning
: slå feil
;
mislykkes
Eksempel
hele forsøket
strandet
på dårlig planlegging
Artikkelside
strand
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strǫnd
Betydning og bruk
landstrekning nærmest langs sjø, fjord
eller
vann
Eksempel
gå ned til
stranda
for å bade
som etterledd i ord som
badestrand
havstrand
naturiststrand
sandstrand
Faste uttrykk
land og strand
indre og ytre strøk
;
mange steder
;
hele landet
dra
land
og strand rundt
Artikkelside
badenymfe
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig ‘ung kvinne som liker å bade’
jamfør
nymfe
(2)
Betydning og bruk
person som bader mye
Eksempel
badenymfene koste seg på stranda
Artikkelside
stø
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stód
Betydning og bruk
plass ved stranda til å dra opp båt på
Eksempel
båten lå i støa
Artikkelside
svømmefot
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fot på dyr (ofte fugl) med
svømmehud
sko i plast eller gummi med en flat forlengelse foran som gjør det lettere å svømme
Eksempel
de hadde med snorkel og svømmeføtter på stranda
Artikkelside
strander
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Stranda på Sunnmøre
Artikkelside
strandløve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som elsker å være på stranda, og som ofte liker å vise seg fram
Eksempel
de unge strandløvene spradet rundt
;
strandløver glemmer ikke solkremen
Artikkelside
badeengel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person, særlig barn, som elsker å bade
;
badenymfe
Eksempel
badeenglene kaster seg i vannet så ofte de kan
;
stranda var full av badeengler og strandløver
Artikkelside
sole
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
la solstrålene treffe en del av kroppen
Eksempel
ligge på plenen og sole overkroppen
Faste uttrykk
sole seg
være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
ligge på stranda og sole seg
;
de badet og solte seg
nyte andres beundring for status eller prestasjon
;
vise at en er fornøyd med egen suksess
han
soler
seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside
sole seg
Betydning og bruk
Se:
sole
være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
Eksempel
ligge på stranda og sole seg
;
de badet og solte seg
nyte andres beundring for status eller prestasjon
;
vise at en er fornøyd med egen suksess
Eksempel
han
soler
seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside
Nynorskordboka
49
oppslagsord
strande
stranda
verb
Vis bøying
Opphav
av
strand
Tyding og bruk
gå eller drive på grunn
Døme
fartøyet stranda
i
overført tyding
: slå feil
;
mislykkast
Døme
heile tiltaket stranda på grunn av dårleg planlegging
Artikkelside
strand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strǫnd
Tyding og bruk
smalt belte av landjord som grensar til hav, sjø, fjord
eller
vatn
Døme
gå ned til stranda for å fiske
som etterledd i ord som
badestrand
havstrand
naturiststrand
sandstrand
Faste uttrykk
land og strand
indre og ytre strok
;
mange stader
;
heile landet
fare land og strand rundt
Artikkelside
våg
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
våg
(
3
III)
Tyding og bruk
bølgje
(
1
I
, 1)
,
båre
(
2
II)
;
bølgjegang (etter storm)
Døme
vågene vaska opp på stranda
Artikkelside
bølgje
1
I
,
bylgje
1
I
,
bølge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bylgja
,
samanheng
med
ball
(
1
I)
og
belg
;
opphavleg
‘noko svellande’
Tyding og bruk
kvelvd rygg (med tilsvarande søkk) som lagar seg på overflata av vatn, og som ser ut til å røre seg bortetter
;
båre
(
2
II)
Døme
storm og høge bølgjer
;
bølgjene slo mot stranda
i overført tyding: noko som minner om ei
bølgje
(
1
I
, 1)
;
noko som strøymer fram
eller
breier seg
Døme
teltduken gjekk i
bølgjer
i den harde vinden
;
ha
bølgjer
i håret
;
ei
bølgje
av grashopper
;
den grøne bølgja
;
ei
bølgje
av glede gjekk gjennom han
;
saka skapte
bølgjer
i partiet
;
bølgjene
frå revolusjonen
;
den nye bølgja i fransk film
som etterledd i ord som
konjunkturbølgje
stemningsbølgje
varmebølgje
i
fysikk
: det at ei lokal tilstandsendring spreier seg i eit medium
Døme
elektromagnetiske
bølgjer
som etterledd i ord som
lydbølgje
radiobølgje
Faste uttrykk
gå i bølgjer
gå opp og ned
segle på bølgja den blå
vere til sjøs
Artikkelside
vaske
vaska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaska
Tyding og bruk
gjere rein med vatn
eller
anna væske (og såpe)
;
tvette
(
2
II)
,
två
Døme
vaske klede
;
han vaskar hendene sine
;
ho vaska seg i andletet
;
eg har vaska over golvet
vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
Døme
vaske ut gull frå elvesanden
skylje, strøyme, fosse (over)
Døme
sjøane vaska over båten
;
bølgjene vaska oppover stranda
fjerne eller rette på noko
;
jamfør
språkvaske
endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre
;
jamfør
grønvaske
og
kvitvaske
(2)
Døme
vaske svarte pengar
Faste uttrykk
gut som har vaska seg
noko til kar
vaske ned
vaske grundig
;
ha storreingjering
vaske ned huset
vaske opp
vaske tallerkar, bestikk og anna
;
ta oppvasken
hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside
velte
3
III
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
;
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
rulle noko eller nokon over ende
;
få til å
velte
(
2
II)
;
dytte
(
1
I
, 1)
,
tippe
(
3
III
, 2)
,
vippe
(
3
III
, 4)
,
bikke
(1)
Døme
velte storstein or åkeren
;
grisen velte seg i gjørma
;
ho heldt på å velte eit glas
;
stolen låg velt
;
ho velte seg over på sida
falle eller
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Døme
bilen velte over ende
;
treet velte over vegen
;
bølgjene velte inn mot stranda
kome fram i stor mengd
;
strøyme
(
1
I
, 2)
,
velte
(
2
II
, 2)
,
velle
(2)
Døme
røyken velte fram
;
snøen berre velte ned
;
ei vond kjensle velte opp i meg
;
lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
skyve over på
Døme
finne nokon å velte skulda over på
;
ho velta ansvaret over på dårlege tider
få til å mislykkast
;
spolere
Døme
velte ei regjering
;
velte spelet til nokon
Faste uttrykk
velte seg i
sitje med eller nytte rikeleg av
velte seg i pengar og rikdom
;
på hotellet kan ein velte seg i luksus
Artikkelside
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
føre frå ein stad til ein annan
;
hale
(
3
III)
,
dra
(1)
Døme
trekkje nokon inntil seg
;
trekkje
dyna over seg
;
trekkje garnet
;
han trekte føre gardina
;
hesten trekte ei vogn etter seg
;
ho har trekt eit teppe over seg
flytte seg frå ein stad til ein annan
Døme
trekkje seg unna
;
gjestane trekte inn i huset
;
kan de trekkje litt nærare kvarandre?
trekkje seg attende etter festen
;
trekkje ned til stranda
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekkje
(1)
Døme
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
ta opp eller fram
Døme
trekkje lodd
;
trekkje eit kort frå bunken
;
trekkje fram ein pistol
dra med seg
;
bringe inn i ein situasjon
Døme
prøve å trekkje med seg fleire
;
bli trekt inn i ein krangel
kome fram til
Døme
trekkje ei slutning
;
trekkje ei grense mellom jobb og privatliv
;
trekkje linjer mellom store hendingar
slutte å late gjelde
;
skrote
(2)
Døme
trekkje forslaget til ny trasé
;
trekkje attende ei løyving
avgjere ved slump
Døme
trekkje om kven som er vinnaren
;
bli trekt ut til å vere med
nøle medan ein snakkar
Døme
ho trekte litt på det før ho sa noko
;
han sit og trekkjer på svaret
dra føremon av
;
utnytte
(2)
;
jamfør
trekkje/dra vekslar på
Døme
trekkje på kompetansen til arbeidarane
i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
redusere mengd eller storleik
;
subtrahere
Døme
trekkje
to frå fem
;
bli trekt for mykje i skatt
fare i flokk
;
vere på ferd
Døme
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
1
I
, 1)
, kjøle
Døme
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
Faste uttrykk
trekkje av
trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
trekkje fram
snakke om
;
nemne
(
2
II
, 2)
,
påpeike
trekkje fram eit interessant poeng
trekkje ned
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje opp
(4)
ungane gløymer å trekkje ned
trekkje om
setje eller sy
trekk
(
2
II
, 8)
på
trekkje
om den gamle sofaen
trekkje opp
stramme
fjøra
i ein mekanisme
trekkje opp klokka
endre seg til det verre
det trekkjer opp til storm
opne flaske med ein
opptrekkjar
kelneren trekte opp vinen ved bordet
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje ned
hugs å trekkje opp etter deg!
trekkje seg
ikkje vere med lenger
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje seg saman
gjere seg mindre og meir kompakt
;
krype saman,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekkje seg saman
trekkje ut
vare lenge
;
gå på overtid
samværet trekte ut
Artikkelside
strende
1
I
strenda
verb
Vis bøying
Opphav
av
strand
Tyding og bruk
gå langs stranda
;
gå rundt ein fjord eller ei vik
fare
(
2
II)
,
farte
;
flakke
Døme
han strenda landet rundt
gå (snøgt)
;
strene
(1)
Døme
strende forbi
snerte
(
1
I
, 1)
,
sneie
(
2
II
, 1)
Artikkelside
etterlaten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
etter
(
2
II)
og
perfektum partisipp
av
late
(
1
I)
Tyding og bruk
som nokon lèt
eller
har late etter seg
Døme
etterlatne skrifter
;
dei fann etterlate søppel på stranda
brukt som substantiv
dei etterlatne fekk mykje støtte i gravferda
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
dei gjekk seg ein tur i skogen
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
dei går til fots ned til stranda
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
vi har gått ein del på ski i påska
;
konstabelen kom gåande over torget
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
dei måtte gå ein omveg rundt huset
;
gå to steg fram
;
ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100